Calouste Sarkis Gulbenkian

Faktaboks

Calouste Sarkis Gulbenkian

Mr. Five Per Cent

Uttale
gulbˈenkian
Født
23. mars 1869, Scutari, Konstantinopel, Det osmanske riket (nå Üsküdar, Istanbul, Tyrkia)
Død
20. juli 1955, Lisboa, Portugal

Artikkelstart

Calouste Sarkis Gulbenkian var en armensk-britisk oljemagnat og kunstmesén, som grunnla oljeutvinningen i Mosul-området i Irak. Fortjenesten fra oljevirksomheten gjorde at han bygde opp en av sin tids største privatformuer ved en 5 prosents eierandel i det britiskkontrollerte Iraq Petroleum Company. Gulbenkian gikk under navnet «Mr. Five Per Cent» på grunn av denne eierandelen. Han hadde også eierinteresser i det britiske Anglo-Iranian Company og det britisk-nederlandske Shell, og samarbeidet med Henry Deterding, som ble leder av Royal Dutch Petroleum (senere Shell).

Gulbenkian spilte en avgjørende rolle for at Storbritannia fikk utviklet og kontroll over oljeressursene i Irak og Iran. Andre nasjoner som Frankrike, Russland og Tyskland tapte dermed i kampen. Gulbenkian levde og arbeidet internasjonalt, og oppholdt seg i mange større byer, blant dem Istanbul, London, Lisboa og Paris.

Bakgrunn og utdannelse

Gulbenkian kom fra en velstående armensk oljefamilie som eide oljefelt i Baku og Kaukasus-området. Faren drev Alexander Mantashev Oil Company, leverte olje til sultanen i Konstantinopel og var sultanens skatteinnkrever i Mesopotamia (dagens Israel og Palestina). Oppgaven som skatteinnkrever ga store inntekter.

Calouste Gulbenkian ble først utdannet på en armensk, senere på en fransk skole og så på Roberts College i Konstantinopel (nå Istanbul). Femten år gammel ble han i 1884 sendt til Marseilles for å bli flytende i fransk. Etter dette studerte han petroleumsingeniørfag ved King's College i London. Etter dette dro han til Baku for å studere russisk oljeindustri. Oljekildene ved Baku og Det kaspiske hav var på denne tiden blant verdens viktigste oljeproduserende områder.

I 1896 var det omfattende massakrer av armenere i Det osmanske riket, som store deler av Midtøsten da var en del av. Massakrene fikk navnet Hamidan-massakrene, og førte til at Gulbenkian og familien flyktet til Egypt. Kairo og Alexandria var byer med en stor internasjonal befolkning, og området var under vestlig kontroll. Det var derfor regnet som ganske trygt. Den nybygde Suezkanalen var under britisk og fransk kontroll, og det var strategisk viktig å ha militær tilstedeværelse.

Oljemagnat

Kontakter og allianser

I Egypt knyttet Gulbenkian kontakt med den armenske oljemannen Alexander Mantashev og den britiske adelsmannen Evelyn Barring. I 1897 flyttet Gulbenkian til London, som var verdens viktigste finanssentrum, og ble britisk statsborger i 1902. Han arbeidet med organisering, kontrakter og utvikling av oljevirksomhet. Blant forretningstransaksjonene han var involvert i var sammenslåingen av det hollandske Royal Dutch Petroleum Company og Shell Transport and Trading Company. Gulbenkian ble av de største aksjeeierne i firmaet.

Utviklingen av oljeformuen

Til tross for massakrene på armenere i Det osmanske riket opprettholdt Gulbenkian som britisk statsborger kontakten med landet. I 1909 ble han rådgiver for de tyrkiske ambassadene i Paris og London. Senere ble han økonomisk rådgiver for den tyrkiske regjeringen og direktør for National Bank of Turkey. I 1912 var han en av de ledende bak å etablere Turkish Petroleum Company (TPC), som arbeidet for å få retten til å produsere olje i Mesopotamia. Selskapet var et konsortium av interesser fra vestlige land. Det bestod av 25 prosent tyske interesser, 35 prosent britiske og resten selskap som Gulbenkian valgte. Han beholdt 15 prosent selv og sørget for at Shell fikk 25 prosent. Andelen Shell fikk var også i praksis under Gulbenkians kontroll, fordi han var en av selskapets viktigste aksjeeiere. Første verdenskrig satte en stopper for selskapet, og etter krigen sørget Gulbenkian for at Frankrike fikk den tyske andelen. Til gjengjeld fikk han beskyttelse og fordeler i franskkontrollerte områder som etter første verdenskrig inkluderte Syria og Libanon.

Krigen hadde ført til at de tidligere osmanske områdene i Irak kom under britisk kontroll. Det tidligere TPC i Irak endret i 1929 navn til Iraq Petroleum Company. Gulbenkian beholdt en liten andel, han mente at kapitalen var bedre beskyttet ved å spre eierinteressene.

Rett før utbruddet av andre verdenskrig slo Gulbenkian sine investeringer sammen med et Panama-registrert selskap under navnet Partex Oil and Gas Holdings, som ble et selskap under Calouste Gulbenkian Foundation i Lisboa. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Gulbenkian i Paris. Han hadde diplomatisk immunitet som rådgiver for den iranske ambassade. Etter okkupasjonen av Frankrike flyktet han til området kontrollert av Vichy-regjeringen i 1942, videre til Lisboa i det nøytrale Portugal. Han oppholdt seg der frem til sin død i 1955.

Kunstsamler og filantrop

Gulbenkian var i sin tid en av verdens største kunstsamlere. Det meste av bildene og gjenstandene samlet han i sin egen samling i Paris, men han sørget også for utlån av 30 sentrale verk til National Gallery i London og av egyptiske skulpturer til British Museum. Mange av verkene han fikk tak i var fra auksjoner som Sovjetsamveldet hadde over tsarens samlinger.

I dag finnes bilder fra hans samlinger på permanent utlån til en rekke museer over hele verden, men hovedsamlingen er i Museu Calouste Gulbenkian i Lisboa. I 1956 ble det meste av formuen samlet i stiftelsen Fundaçao Calouste Gulbenkian, som fikk sitt hovedsete i Lisboa. Stiftelsen, som er en av Europas største, driver en rekke biblioteker i Portugal, og deler ut stipendier og priser til kunstnere internasjonalt.

Gulbenkian donerte til kirker, skoler, sykehus og lagde stipendordninger for kunstnere og studenter. Han var aktiv med å støtte armenske miljøer, avsatte 5 prosent av aksjeutbytte til armenske familier og satte krav om at armenere skulle få arbeidsplasser i Iraq Petroleum Company. Det er ikke tvil om at han ble en viktig kraft i det armenske eksilmiljøet.

I London fikk han bygget St. Sarkis armenske kirke, i Jerusalem fikk han finansiert biblioteket til den armenske patriarken og i Istanbul var han viktig for å få finansiert Surp Pirigic armenske sykehus. Eiendommen ble ekspropriert av den tyrkiske stat i 1974, men tilbakelevert i 2011.

Betydningen i dag

Gulbenkian hadde en avgjørende rolle bak etableringen av Shell og det som utviklet seg til å bli British Petroleum (BP). Han hadde stor betydningen i konfliktene og grensedragningene i Midtøsten. Gulbenkian ble en ledende skikkelse i det armenske eksilmiljøet, og hadde stor betydning for å bygge opp armenske institusjoner internasjonalt. De kulturelle institusjonene og stiftelsen han bygde opp har også i dag stor betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Armenian Communities Department (2010). Calouste Sarkis Gulbenikan: The Man and His Work. Lisboa: Calouste Gulbenikan Foundation.
  • Black, Edwin (2004). Banking on Baghdad: Inside Iraq’s 7000-Year History of War, Profit and Conflict. New York: John Wiley and Sons.
  • Blair, John Malcolm (1976). The Control of Oil. New York: Pantheon.
  • Sampson, Athony (1991). The Seven Sister, the great oil companies and the worlkd they made. New York: Simon & Schuster.
  • Yergin, Daniel (1991). The Prize: The Epic Quest for Oil, Money and Power. New York: Simon & Schuster.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg