Operasjon Cast Lead

Operation Cast Lead er betegnelsen på Israels militære aksjon mot Gaza ved årsskiftet 2008/09, rettet mot den palestinske organisasjonen Hamas og dens militære evne – først og fremst til å beskyte Israel med raketter. Operasjonen startet 27. desember 2008 da Israel gikk til fullt militært angrep mot Gaza; ifølge forsvarsminister Ehud Barak en full krig mot Hamas.

Operasjonens utvikling

Operasjonen ble innledet med omfattende bombing fra luften, støttet av beskytning fra luft og sjø, forsterket av en bakkeinvasjon fra 3. januar 2009, med fortsatt omfattende bombardement, men begrensede direkte kamper mellom israelske soldater og palestinsk gerilja. Hamas viste sin styrke ved å fortsette å avfyre raketter inn i Israel, også mer langtrekkende enn før, med mål ved Ashkelon og Beersheba, i tillegg til Sderot, som oftest ble rammet.

Ved siden at det sikkerhetsmessige behovet for å svekke Hamas, herunder ødelegge tunnelene brukt for å bringe våpen inn i Gaza, ble det anført som årsaker til angrepet at utvist handlekraft var et ledd i den pågående israelske valgkampen, og at presidentperioden til den Israel-vennlige George W. Bush i USA gikk mot slutten. I et videre perspektiv ble også trusselen fra et Iran med mulig iransk kjernefysisk kapasitet, samt Irans støtte til Hamas, fremholdt som faktorer knyttet til operasjonen.

Den 18. januar erklærte både Hamas og Israel ensidige våpenhviler, men ingen felles avtale, og Israel fullførte tilbaketrekkingen tre dager senere. Sporadiske militære aksjoner fortsatte. Israel erklærte å ha nådd sine mål – å svekke Hamas – mens Hamas fremholdt at grupperingen ikke var slått, og de militære tapene var begrenset. Et hovedmål for Israel, å få en slutt på Hamas' kontroll med Gaza, ble ikke oppnådd; ei heller ble Hamas ydmyket militært. Et annet israelsk mål var å vise evne til avskrekking, men nye rakettangrep inn i Israel ble gjennomført umiddelbart etter krigen, dels fordømt av Hamas.

Operasjonens konsekvenser

Ulike tapstall foreligger etter den tre uker lange israelske operasjonen. Ifølge palestinske kilder ble mellom 1342 og 1434 palestinere drept, hvorav 235 geriljasoldater, 239 uniformert politi og 960 sivile; 315 var under 18 år. Over 5300 palestinere ble rapportert såret og rundt 90 000 ble hjemløse. Ifølge israelske oppgaver ble 1370 palestinere drept, hvorav over 600 irregulære soldater, og 309 sivile. På israelsk side ble det rapportert om ni drepte soldater i Gaza, hvorav fire drept av egen ild, og fire drept som følge av palestinsk rakettbeskytning inn i Israel, hvorav tre sivile.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) framholdt i en rapport i april 2009 at Hamas, under dekke av krigen, hadde stått bak flere tilfeller av drap eller andre overgrep mot politiske motstandere som ble beskyldt for å samarbeide med Israel; Hamas avviste påstandene. Gruppen Palestinian Centre for Human Rights (PCHR) rapporterte i februar 2009 om en betydelig økning i brudd på menneskerettighetene også etter krigen. Rapporter fra FN meldte om at cirka 4100 hus var helt ødelagt som følge av krigen; ytterligere vel 15 000 betydelig skadd.

Internasjonal kritikk

Særlig Israels krigføring i Gaza ved årsskiftet 2008/09 ble møtt med sterk internasjonal kritikk, men også Hamas ble kritisert for sine angrep mot sivile mål i Israel. Under og etter krigen ble det fra flere hold hevdet at Israel på flere punkter brøt krigens folkerett, begikk krigsforbrytelser og sågar forbrytelser mot menneskeheten.

Israel ble blant annet kritisert for å ha angrepet sivile bygninger, både offentlige kontorer, kommersielle virksomheter og private hjem – i strid med folkeretten. Blant annet ble offentlige bygninger som politistasjoner og departementskontorer tidlig bombet. Fra israelsk side ble dette begrunnet med at stridende elementer fra Hamas oppholdt seg der, at det ble produsert eller lagret våpen i bygningene, eller at de ble brukt under planlegging av militære angrep. Israelske soldater ble anklaget for å ha rettet ild – med dødelig utgang – også mot sivile som ikke var noen trussel, og som til dels bar hvitt flagg. Israel ble i tillegg kritisert for å hindre at humanitær hjelp kom inn i Gaza, og for en krigføring som forhindret slikt arbeid.

Egypt åpnet også grensen bare unntaksvis for å slippe humanitær hjelp inn og frakte hardt sårede pasienter ut. Den egyptiske ledelsen brukte grensen som pressmiddel for at grensen igjen skulle kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene under president Mahmoud Abbas.

Blant dem som sterkt kritiserte den israelske krigføringen, og som tok til orde for gransking av sider ved den, var FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som etter et besøk til Gaza i slutten av januar 2009 sterkt fordømte ødeleggelsene. Under et besøk til Gaza i februar samme år, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at de systematiske ødeleggelsene av sivile mål vanskelig kunne anses som annet enn klare brudd på folkeretten. Norge fordømte tidlig både Hamas' voldsbruk som rammet sivile i Israel og Israels militære maktbruk i Gaza, som ble vurdert som helt ute av proporsjoner i forhold til den palestinske beskytningen av mål i Israel. I april 2009 gikk en gruppe norske advokater til anmeldelse av ti israelske ledere for krigsforbrytelser, med krav om at Norge skulle engasjere seg i å pågripe, tiltale og straffe dem.

Etter krigen påbegynte Den internasjonale straffedomstol (ICC) innledende analyser for å finne ut om Israel begikk krigsforbrytelser, og FNs generalsekretær nedsatte en uavhengig kommisjon for å undersøke ni angrep mot FN-bygninger på Gaza; den kom fram til at Israel var ansvarlig for hensynsløshet i seks av tilfellene.

Spesialutsendingen fra FNs Human Rights Council (UNHRC) la i mars 2009 frem en rapport med vidtrekkende kritikk av Israels operasjon i Gaza, som ble karakterisert som en krigsforbrytelse. Rapporten ble imøtegått av Israel, men støttet fra flere hold i FN. Også israelske myndigheter iverksatte undersøkelser, og enkelte soldater uttalte at de hadde medvirket til å skyte sivile, noe som ble avvist av hæren. Human Rights Watch påpekte i en rapport fra mars 2009 at Israels bruk av hvitt fosfor i tettbebodde byområder brøt med internasjonal rett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg