Operation Cast Lead er betegnelsen på Israels militære aksjon mot Gazastripen ved årsskiftet 2008/09, rettet mot den palestinske organisasjonen Hamas og den militære evne – først og fremst til å beskyte Israel med raketter. Operasjonen starte 27. desember 2008 da Israel gikk til fullt militært angrep på Gazastripen; ifølge forsvarsminister Ehud Barak en full krig mot Hamas.

Operasjonen ble innledet med omfattende bombing fra luften, støttet av beskytning fra luft og sjø, forsterket av en bakkeinvasjon fra 3. januar 2009, med fortsatt omfattende bombardement, men begrensede direkte kamper mellom israelske soldater og palestinsk gerilja. Hamas viste sin styrke ved å fortsette å avfyre raketter inn i Israel, også mer langtrekkende enn før, med mål ved Ashkelon og Beersheba, i tillegg til Sderot, som oftest ble rammet.

Ved siden at det sikkerhetsmessige behovet for å svekke Hamas, herunder ødelegge tunellene brukt for å bringe våpen inn i Gaza, ble det anført som årsaker til angrepet at utvist handlekraft var et ledd i den pågående israelske valgkampen, og at presidentperioden til den Israel-vennlige George W. Bush gikk mot slutten i USA. I et videre perspektiv ble også trusselen fra et Iran med mulig iransk kjernefysisk kapasitet, samt Irans støtte til Hamas, fremholdt som faktorer knyttet til operasjonen.

Den 18. januar erklærte både Hamas og Israel ensidige våpenhviler, men ingen felles avtale, og Israel fullførte tilbaketrekkingen den 21. Sporadiske militære aksjoner fortsatte. Israel erklærte å ha nådd sine mål - å svekke Hamas - mens Hamas fremholdt at grupperingen ikke var slått, og de militære tapene var begrenset. Et hovedmål for Israel, å få en slutt på Hamas' kontroll med Gaza, ble ikke oppnådd; ei heller ble Hamas ydmyket militært. Et annet israelsk mål var å vise evne til avskrekking, men nye rakettangrep inn i Israel ble gjennomført umiddelbart etter krigen, dels fordømt av Hamas.

Ulike tapstall foreligger etter den tre uker lange israelske operasjonen. Ifølge palestinske kilder ble mellom 1342 og 1434 palestinere drept, hvorav 235 geriljasoldater, 239 uniformert politi og 960 sivile; 315 var under 18 år. Over 5300 palestinere ble rapportert såret og rundt 90 000 ble hjemløse. Iflg. israelske oppgaver ble 1370 palestinere drept, hvorav over 600 irregulære soldater, og 309 sivile. På israelsk side ble det rapportert om ni drepte soldater på Gazastripen, hvorav fire drept av egen ild, og fire drept som følge av palestinsk rakettbeskytning inn i Israel, hvorav tre sivile. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) framholdt i en rapport i april 2009 at Hamas, i dekke av krigen, hadde stått bak flere tilfeller av drap eller andre overgrep mot politiske motstandere som ble beskyldt for å samarbeide med Israel; Hamas avviste påstandene. Gruppen Palestine Centre for Human Rights (PCHR) rapporterte i februar om en betydelig økning i brudd på menneskerettighetene også etter krigen. Rapporter fra FN meldte om at ca. 4100 hus var helt ødelagt som følge av krigen; ytterligere vel 15 000 betydelig skadd.

Særlig Israels krigføring i Gaza ved årsskiftet 2008/09 ble møtt med sterk internasjonal kritikk, men også Hamas ble kritisert for sine angrep mot sivile mål i Israel. Under og etter krigen ble det fra flere hold hevdet at Israel på flere punkter brøt krigens folkerett, begikk krigsforbrytelser og sågar forbrytelser mot menneskeheten. Israel ble bl.a. kritisert for å ha angrepet sivile bygninger, både offentlige kontorer, kommersielle virksomheter og private hjem - i strid med folkeretten. Bl.a. ble tidlig offentlige bygninger som politistasjoner og departementskontorer bombet. Fra israelsk side ble dette begrunnet med at stridende elementer fra Hamas oppholdt seg i der, eller at bygningene ble brukt for å produsere eller lagre våpen, eller for planlegging av militære angrep. Israelske soldater ble også anklaget for å ha rettet ild - med dødelig utgang - også mot sivile som ikke var noen trussel, og som til dels bar hvitt flagg. Israel ble også kritisert for å hindre at humanitær hjelp kom inn i Gaza, og for en krigføring som forhindret slikt arbeid. Egypt åpnet også grensen bare unntaksvis for å slippe humanitær hjelp inn og ta hardt sårende pasienter ut. Den egyptiske ledelsen brukte grensen som pressmiddel for at grensen igjen skulle kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene under president Mahmoud Abbas.

Blant dem som sterkt kritiserte den israelske krigføringen, og som tok til orde for gransking av sider ved den, var FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, som etter et besøk til Gaza i slutten januar 2009 sterkt fordømte ødeleggelsene. Under et besøk til Gaza i februar, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at de systematiske ødeleggelsene av sivile mål vanskelig kunne anses som annet enn klare brudd på folkeretten. Norge fordømte tidlig både Hamas' voldsbruk som rammet sivile i Israel og Israels militære maktbruk i Gaza, som ble vurdert som helt ute av proporsjoner ift. den palestinske beskytningen av mål i Israel. I april gikk en gruppe norske advokater til anmeldelse av ti israelske ledere for krigsforbrytelser, med krav om at Norge engasjerer seg i å pågripe, tiltale og straffe dem.

Etter krigen påbegynte Den internasjonale straffedomstol (ICC) innledende analyser for å finne ut om Israel begikk krigsforbrytelser, og FNs generalsekretær nedsatte en uavhengig kommisjon for å undersøke ni angrep på FN-bygninger på Gazastripen; den kom fram til at Israel var ansvarlig for hensynsløshet i seks av tilfellene. Spesialrapportøren fra FNs Human Rights Council (UNHRC) la i mars 2009 frem en rapport med vidtrekkende kritikk av Israels operasjon i Gaza, ble som ble karakterisert som en krigsforbrytelse. Rapporten ble imøtegått av Israel, men støttet på flere hold i FN. Også israelske myndigheter iverksatte undersøkelser, og enkelte soldater uttalte at de hadde medvirket til å skyte sivile, noe som ble avvist av hæren. Human Rights Watch påpekte i en rapport fra mars 2009 at Israels bruk av hvitt fosfor i tettbebodde byområder brøt med internasjonal rett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.