kjemiske forbindelser som formelt oppstår ved at hydrogenatomene i en syre erstattes helt eller delvis med metallatomer eller ved at hydroksidgruppene i et metallhydroksid erstattes helt eller delvis med syrerester. Syreresten er den delen av en syres formel som blir tilbake når hydrogenatomene som lar seg erstatte med metall, er trukket ut, f.eks. Cl− av saltsyre, HCl, NO3– av salpetersyre, HNO3, CH3COO− av eddiksyre. I henhold til dette kan et salt defineres som en kjemisk forbindelse mellom en syrerest og en hydroksidrest eller et metall.
Navnsetting
Salter får navn etter det metallet og den syren de er avledet av. Saltsyrens salter kalles klorider, svovelsyrens sulfater, salpetersyrens nitrater, karbonsyrens karbonater, eddiksyrens acetater osv. De salter som avledes av oksygenfrie syrer, får endelsen id, f.eks. klorid, MeCl, av saltsyre HCl, sulfid, Me2S, av hydrogensulfid H2S. Salter som avledes av oksosyrer, får endelsen at eller itt med tilføyelse av hypo eller per foran den syrekarakteriserende delen av navnet, alt etter som det foreligger et salt av en syre, en syrling, en under- eller hyposyrling eller en persyre. Salter som avledes av peroksosyrer, får forstavelsen perokso og endelsen at. Om de forskjellige syrebetegnelsene, se syrer.
Kjemiske egenskaper
Salter har i alminnelighet høye smelte- og kokepunkter, f.eks. har natriumklorid smeltepunkt 801 °C og kokepunkt 1465 °C. Salter er krystallinske stoffer med ionegittere, dvs. den faste tilstanden er bygd opp av positive metallioner og negative syrerestioner som holdes sammen av coulombske krefter (se ionebinding). En alternativ definisjon av salter er stoffer som krystalliserer i en ionekrystallstruktur. Ifølge denne blir også metallhydroksider å oppfatte som salter, satt sammen av positive metallatomer og negative hydroksidioner OH−. De faste saltene inneholder kationer og anioner.
Når salter løses i vann, blir kreftene som holder ionene sammen i krystallgitteret, overvunnet av hydratiseringskrefter, og f.eks. natriumklorid, NaCl, spaltes fullstendig i Na+- og Cl−-ioner. Vandige saltløsninger leder derfor elektrisk strøm. Det samme gjør saltsmelter. Mange salter, f.eks. kaliumnitrat, KNO3, løses lett i vann; andre, f.eks. kalsiumsulfat, CaSO4, er tungt løselig, og noen, f.eks. bariumsulfat, BaSO4, er praktisk talt uløselige. Salter som sulfater, nitrater, karbonater, halogenider m.m. av hovedgruppegrunnstoffene er typisk fargeløse. Andre kationer (f.eks. fra d-blokken) og visse anioner (f.eks. kromat, CrO42–) gir fargede salter.