Skole og utdanning i Østerrike

21 prosent av barna under tre år, og 90 prosent av alle tre- til femåringer går i barnehage (2020). Tallene er lave sammenlignet med gjennomsnittet i EU.

Det siste barnehageåret er gratis og obligatorisk (20 timer per uke). Gebyrene varierer ellers fra delstat til delstat; i noen delstater er barnehagen gratis, i andre kreves det gebyrer mellom 40 og 440 euro per måned.

Ingen har krav på barnehageplass.

Når barna er seks år gamle, begynner de i barneskolen. Undervisningsspråket er vanligvis tysk, men det finnes skoler der det brukes tysk i forbindelse med et minoritetsspråk som kroatisk, ungarsk eller slovensk.

Fag i barneskolen er:

• tysk – skriftlig og muntlig
• matematikk
• grunnleggende vitenskap (samfunns- og naturfag)
• kroppsøving
• religion
• kunst
• musikk
• sløyd/tekstilfag
• første fremmedspråk (fra tredje trinn, engelsk)

I tillegg kan elevene frivillig delta på ekstraaktiviteter som blant annet kor, fotball eller morsmålsundervisning (for eksempel tyrkisk), noe som gjelder for hele skoleløpet.

På slutten av barneskolen bestemmes elevenes videre skolekarriere først og fremst med utgangspunkt i karakterene. De skoleflinke elevene (omtrent 40 prosent) går på en Allgemeinbildende höhere Schule/Gymnasium, resten på en Mittelschule. Begge skoletyper er allmennfaglige. Allgemeinbildende höhere Schule/Gymnasium har en varighet på åtte år (ungdomsskole pluss videregående opplæring), Mittelschule gjennomføres på fire år (kun ungdomsskole).

Skolefagene og timetallene er ganske like i begge typer ungdomsskole. Gymnaselevene får etter hvert velge mellom vanlig Gymnasium, Realgymnasium eller Wirtschaftsgymnasium, noe som får konsekvenser for timeplanen fra sjuende trinn.

Østerrikes resultater i PISA-undersøkelsen som ble gjennomført i 2018 var omtrent de samme som gjennomsnittet i OECD-landene.

Gymnaselevene fortsetter med skolelinjen de har valgt, noe som får flere konsekvenser med tanke på fagene og timetallene. Østerrikske skoler kan tilby en lang rekke språk som andre fremmedspråk; vanligst er fransk. Fullført høyere trinn av gymnaset fører frem til Reifeprüfung eller Matura, som gir studiekompetanse til høyskoler og universiteter.

Elever som har fullført Mittelschule, kan gå i ett år på en yrkesforberedende polyteknisk skole (PTS) som kombinerer allmenndannelse med en innføring i de forskjellige yrkesfagene, og grunnleggende yrkesfaglig utdanning innen ett av sju fagområder som for eksempel metallindustri eller turisme. Elevene fortsetter deretter med en to- til fireårig lære. Alternativt kan elevene også besøke en ett- til fireårig Berufsbildende mittlere Schule (BMS) eller en mer vanlig femårig Berufsbildende höhere Schule (BHS) som begge faller inn under yrkesfaglig utdanning. Sistnevnte gir også studiekompetanse.

Yrkesfaglig utdanning er svært populært og velges av 68,4 prosent av elevene i videregående opplæring (2018).

86 prosent av alle i alderen 20–24 år har fullført videregående utdanning (2021).

Østerrike har 23 offentlige universiteter, 19 private universiteter og høyskoler, 21 yrkesorienterte høyskoler, såkalte Fachhochschulen, og 14 pedagogiske høyskoler (2023/2024). Universitetet i Wien (grunnlagt i 1365) er det eldste universitet i de tysktalende landene og det største i Østerrike. Nest eldst er universitetet i Graz (1585), etterfulgt av Salzburg (1622–1810, gjenopprettet i 1962) og Innsbruck (1669). Totalt er det 390 000 studenter i landet.

Offentlige østerrikske universiteter er gratis for alle EU/EØS-studenter så lenge de holder seg noenlunde innenfor den forventete tiden for det aktuelle studiet. Studenter fra utviklingsland studerer også gratis. Alle andre studenter fra land utenfor EU betaler 726,72 euro per semester (2022).

42 prosent av alle mellom 25 og 34-år har fullført høyere utdanning (2021).

I 1869 ble det innført åtte års skoleplikt for barn i alderen 6–14 år.

Etter 1918 gikk skolen inn i en reformperiode under ledelse av pedagogen og politikeren Otto Glöckel (1874–1935). Han motarbeidet den autoritære skolen og var talsmann for aktivitetspedagogikken. Hans mål var å gjøre åtteårsskolen til en enhetsskole (Gesamtschule) for alle barn. Reformene stanset imidlertid opp i 1934 og ble ikke gjenopptatt før etter 1945.

I 2009/2010 ble et obligatorisk barnehageår innført, i 2016/2017 ble det obligatorisk å ta allmennfaglig eller yrkesfaglig utdanning til 18-årsalderen.

• Østerrikes befolkning
• Østerrikes historie
• Østerrikes samtidshistorie
• Økonomi og næringsliv i Østerrike
• utdanning

• Eurydice: Austria (presentasjon av utdanningssystemet på en offisiell EU-side, engelsk)
• OECD Education GPS: Austria (blant annet oversikt over utdanningssystemet, PISA-resultater, engelsk)
• The Austrian Education System (offisiell presentasjon, engelsk)
• EU Commission Education and Training Monitor 2022: Austria (utdanningsstatistikk i en EU-kontekst, engelsk)
• UNESCO World Inequality Database on Education: Austria (engelsk)
• CEDEFOP: Austria (presentasjon av yrkesfaglig utdanning på en offisiell EU-side, engelsk)
• Mercator Regional Dossiers (pdf-filer om kroatisk og slovensk i utdanningssystemet, engelsk)
• Study in Austria (portal for potensielle studenter, engelsk)
• Utdanningsdepartementet (Bundesministerium für Bildung, Wissenschaft und Forschung, engelsk; den tyske versjonen av siden er mer omfattende)
• Statistics Austria: Education (østerriksk SSB, engelsk)

• Parker, Beryl (1931): The Austrian Educational Institutes. Wien og Leipzig: Austrian Federal Publisher for Education, Science and Art. Les boka i Internet Archive
• Cohen, Gary B. (1996): Education and Middle-Class Society in Imperial Austria, 1848–1918. West Lafayette, Indiana: Purdue University Press. Les boka i Internet Archive
• Lukas, Karen Hammerlund (1987): Austria. A Study of the Educational System of Austria and a Guide to the Academic Placement of Students in Educational Institutions of the United States. Washington, D.C.: American Association of Collegiate Registrars and Admissions Officers. Les boka i Internet Archive
• Melton, James Van Horn (1988): Absolutism and the Eighteenth-Century Origins of Compulsory Schooling in Prussia and Austria. Cambridge [England]; New York: Cambridge University Press. Les boka i Internet Archive
• Pearson, Peter Henry (1919): The Schools of Austria-Hungary. Washington, D.C.: Government Printing Office. Les boka i Internet Archive
• Pechar, Hans (2015): Austria. From Legacy to Reform. I: Education in the European Union. Pre-2003 Member States. London; New York: Bloomsbury Academic. Sidene 21–39. Les artikkelen i Internet Archive