finsk komponist, Finlands mest kjente komponist. I barndommen spilte Sibelius piano og fiolin. Han begynte å studere jus ved universitetet i Helsinki, men gikk snart over til musikken. Han var elev av Martin Wegelius ved konservatoriet i Helsinki 1885–89 og fortsatte studiene i Berlin og hos Robert Fuchs og Karl Goldmark i Wien. Fra 1897 fikk han et årlig statsstipend, og kunne derfor fullstendig konsentrere seg om komponering. Allerede ca. 1900 var Sibelius internasjonalt kjent, og han ble innbudt til å dirigere egne verker både i Europa og Amerika. Han ble 1914 æresdoktor ved Yale University, USA.
Sibelius skapte en spesiell finsk musikk ut fra finsk lynne og folkemusikk uten direkte å bruke folkemelodier. Hans første komposisjoner var av mer internasjonal karakter, men i begynnelsen av 1890-årene ble han sterkt nasjonalt interessert. I 1892 fullførte han sitt første store verk, korsymfonien Kullervo, som var inspirert av nasjonaleposet Kalevala. Han oppnådde stor suksess med dette. Årene etter kom en rekke komposisjoner som hadde den samme inspirasjonskilde. Sibelius ble også meget interessert i finsk historie, og dette resulterte i verker som suitene Karelia og Historiska scener og orkesterstykket Finlandia, som ble samlingsmerket i finnenes frihetskamp og en tid forbudt av russerne.
Man kan dele Sibelius' produksjon inn i tre perioder, som kan følges i hans sju symfonier: Nr. 1 og nr. 2 viser den romantiske og ungdomspatetiske perioden, nr. 3 og nr. 4 den klassiske perioden, og nr. 5, nr. 6 og nr. 7 syntesens og modenhetens periode. Etter 1929 utgav han ikke flere komposisjoner.
Sibelius har hatt stor betydning for mange komponister, særlig nordiske, britiske og amerikanske.
Hovedverker
Orkesterverker
|
Opusnr. |
År |
| 7 symfonier |
|
|
| Nr. 1 i e-moll |
39 |
1899 |
| Nr. 2 i D-dur |
43 |
1901 |
| Nr. 3 i C-dur |
52 |
1907 |
| Nr. 4 i a-moll |
63 |
1911 |
| Nr. 5 i Ess-dur |
82 |
1919 |
| Nr. 6 i d-moll |
104 |
1923 |
| Nr. 7 i C-dur |
105 |
1924 |
| En saga |
9 |
1892 |
| Karelia-suite |
11 |
1893 |
| 4 legender ur Kalevala |
22 |
1895 |
| Historiska scener I |
25 |
1899 |
| Finlandia |
26 |
1899 |
| Fiolinkonsert i d-moll |
47 |
1903 |
| Pohjolas dotter |
49 |
1906 |
| In memoriam |
59 |
1909 |
| Historiska scener II |
66 |
1912 |
| Okeaniderna |
73 |
1914 |
| Tapiola |
112 |
1926 |
Scene- og ballettmusikk
| Kung Kristian II |
27 |
1898 |
| Kuolema (med Valse triste) |
44 |
1903 |
| Pelléas et Mélisande |
46 |
1905 |
| Scaramouche |
71 |
1913 |
| Stormen |
109 |
1926 |
Kammermusikk
| Strykekvartett i B-dur |
4 |
1889–90 |
| Strykekvartett i d-moll |
56 |
1909 |
| Sonatine for fiolin og klaver i E-dur |
80 |
1915 |
| 30 miniatyrer for fiolin og klaver |
|
|
Klavermusikk
| Tio stycken |
58 |
1909 |
| Tre sonatiner |
67 |
1912 |
| Fem skisser |
114 |
1929 |
Vokalverker
| Kullervo, for soli, kor og orkester |
7 |
1891 |
| Eldens ursprung, for baryton, mannskor og orkester |
32 |
1902 |
| Luonnotar, for sopran og orkester |
70 |
1913 |
| Ca. 85 sanger for stemme og klaver |
|
|
Videre lesning
