Faktaboks

Akseli Gallen-Kallela
før 1905 Axel Valdemar Gallén
Uttale
gˈallen-kˈallela
Født
26. april 1865
Død
7. mars 1931
Lemminkäinens mor (1897)
Akseli Gallen-Kallela søkte fra cirka 1890 inspirasjon i den finske sagn- og myteverden, først og fremst Kalevala, men også hos folkelige diktere som Aleksis Kivi.
Av .
Fjellet Donia Sabuk
Maleri fra 1909
Av .

Akseli Gallen-Kallela var en finsk maler. Han var elev av Adolf von Becker i Helsingfors fra 1881. I perioden 1884–1891 var han i Paris, der blant annet Jules Bastien-Lepages naturalistiske bondemaleri gjorde inntrykk på ham, som i Kjerring med katt (1885). Han malte også ypperlige Paris-motiver, gatescener med mer.

Fra rundt 1890 søkte han inspirasjon i den finske sagn- og myteverden, først og fremst Kalevala, men også hos folkelige diktere som Aleksis Kivi. De første Kalevala-komposisjonene, Aino-triptykon (1889–1891) i Ateneum i Helsingfors og Ilmarinen smir Sampo (1893), er ennå naturalistiske i sin form.

Etter at han i 1894 hadde bygd sitt merkelige villmarksatelier i Ruovesi, fant han frem til en mystisk betont, dramatisk stilisert form, bygd på en symbolistisk fargevirkning og ekspressivt forenklet uttrykk, gjerne i matte temperafarger på grov duk.

Noen kjente verker fra denne perioden:

  • Sampos forsvarer (1896)
  • Lemminkäinens mor (1897)
  • Kullervo forbanner (1897–1999)
  • Joukahainen (1898)
  • Kullervo drar i kampen (1901)
  • Ved Tuonelas elv (1903)
  • Sampo røves (1905)

Samme motivkrets behandlet han i de fantasifulle freskene i Finlands paviljong på verdensutstillingen i Paris fra 1900 og i Kullervo-fresken i Studenthuset i Helsingfors fra 1901. Han utførte også dyptloddende portretter som det av moren (1896) og Symposion (ham selv, Jean Sibelius og Robert Kajanus, 1894).

Også som tegner, grafiker og illustratør, i glassmaleri og vev, tre- og metallkunst, arkitektur og skulptur gav Gallen-Kallela mangfoldige impulser til sin samtid, og han var representant for europeisk art nouveau-stil i Finland. Hans største dekorative oppgave, freskene i Juselius-mausoleet i Pori (Björneborg), er delvis gått til grunne (skisser i Ateneum, 1902–1903).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Akseli Gallen-Kallela

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg