Kullervo, hovedperson i en relativt frittstående del av det finske eposet Kalevala, samlet, skrevet og utgitt av Elias Lönnrot 1835/1849. Kullervos historie fortelles i sangene 31–36 av Kalevalas 50 sanger.

Han er en herjet person, som plages av sine fiender og hjemsøkes av sine egne feil. Han tar grusom hevn, men tar likevel til slutt sitt eget liv.

Kullervos farfar Kalervo blir drept av sin bror Untamo, sammen med hele sitt hushold. Kalervos gravide svigerdatter er den eneste som blir spart, hun følger med til Untamos husholdning, hvor hun føder Kullervo. Etter at Untamo har mislyktes med å ta livet av Kullervo, blir gutten solgt som trell til smeden Ilmarinen. Ilmarinens hustru hundser gutten, og gir ham blant annet stein i brødet når han er ute som gjeter. Opprørt over fornærmelsen – og over at kniven han har arvet etter faren er ødelagt – jager Kullervo kyrne i myra, og sender en flokk med bjørner og ulver tilbake til gården. Ilmarinens hustru forhekses til å tro at det er kyrne, og rives i filler når hun forsøker å melke dem. 

Kullervo vender tilbake til sin familie (som altså likevel ikke er døde!), og mens han er ute på oppdrag for faren møter han ei jente som han forfører. Dagen etter går det opp for ham at hun er søsteren hans. («Eg hev femnt mi egjo syster, skjemt den møy som mor mi fødde», i A.L. Fliflets oversettelse.) Hun tar sitt eget liv ved å kaste seg i fossen. Han reiser ut for å hevne seg på Untamo, dreper og brenner ned gården. Når han vender tilbake er også hans egen familie død og borte. Han tar med seg hunden sin, går tilbake dit han forførte søsteren, og tar sitt eget liv med sverd.

Aleksis Kivis skuespill Kullervo (1860) skildrer helten i tråd med Hamlet og gresk tragedie, som en ung mann som vil bryte alle stengsler, men som blir innhentet av skjebnen. I tillegg til Akseli Gallen-Kallela har flere andre finske kunstnere skildret Kullervo, blant dem bildehuggeren Carl Sjöstrand, hvis klassiske «Kullevo taler til sverdet sitt» (1867) står i Helsingfors' bypark. I musikken er Kullervo kjent fra Filip von Schantz' Kullervo-preludium (1860), Sibelius' Kullervo-symfoni (1892), Armas Launis' opera Kullervo (1917) og Aulis Sallinens opera Kullervo (1986-88). Begge operaene er basert på Kivis drama. J.R.R. Tolkien ble inspirert av historien om Kullervo til karakteren Túrin Turambar i den posthume Húrins barn (2007).

  • Kalevala, finlit.fi - Den finske litteraturselskapet (sv/en/fi)
  • På Kalevalas sveder; fng.fi - Finlands nationalgalleri (sv/en/fi)
  • Irma-Riitta Järvinen. Kalevala guide. Helsingfors, 2010. ISBN 978-952-222-193-3 (en)
  • Eli Margareta Wärnhjelm. Kalevala - fortalt for barn. Antropos forlag, 1999. ISBN 82-7940-007-9 (no) (ebok fra bokhylla.no)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.