Faktaboks

Armas Järnefelt
Født
14. august 1869, Vyborg, Russland
Død
23. juni 1958, Stockholm, Sverige
Armas Järnefelt, 1907
Armas Järnefelt, 1907
Av /Statens musikverk 𝒲.

Armas Järnefelt var en finsk-svensk dirigent og komponist kjent for sin musikk i romantisk stil. Mest kjent er Järnefelt for sine to mindre orkesterstykker «Berceuse» og «Preludium». Järnefelt har imidlertid også komponert større verk så som symfoniske dikt og orkestersuiter. Han skrev musikken til Mauritz Stiller’s filmatisering av «Sången om den eldröda blomman» från 1919, den første svenske film med spesialkomponert musikk og skal være eneste musikk til en svensk stumfilm som er bevart.

Som dirigent regnes Järnefelt som betydelig. Gjennom hele sin dirigentkarriere ble han ansett som en fremragende Wagnertolker og hans egne orkesterverk er påvirket av Wagner og den nytyske skolen.

Järnefelts yngre søster, Aino (1871–1969), var gift med Jean Sibelius.

Biografi

Studieårene

Den unge Armas vokste opp i et kulturelt miljø som tidlig oppdaget hans musikalske begavelse. Da man ni år gammel oppdaget hans absolutte gehør, ville man sende ham til Anton Rubinstein i St. Petersburg, men faren krevde at han skulle ta studenteksamen først.

Etter avsluttende studenteksamen begynte Järnefelt ved «Helsingfors Musikintitut». Her studerte han årene 1887–1890 musikkteori, kontrapunkt og komposisjon for Martin Wegelius (1846–1906) og var særlig opptatt av Ludwig van Beethovens, Pjotr Tjajkovskijs og Edvard Griegs musikk. Wegelius ansporet Järnefelt i tillegg til å studere musikkestetikk samt litteratur. Den berømte Ferruccio Busoni var noen få år fra 1889 professor i klaver i Helsingfors og Järnefelt ble hans elev i klaver, kammermusikk og partiturspill. Under studietiden analyserte Busoni Wagners operaer og Bachs «Das Wohlteperierte Klavier» for Järnefelt.

Studier i utlandet

I 1890 studerte Järnefelt komposisjon hos Adolf Becker i Berlin og under studieoppholdet i Berlin fikk han oppleve berømte dirigenter som Hans von Bülow (1830–1894), Felix Weingartner (1863–1942) og Arthur Nikisch (1855–1922). 1893–1894 studerte han ved konservatoriet i Paris og fulgte Jules Massenets komposisjonsseminarier samt kontrapunkt med Albert Lavignac (1846–1916). Årene 1896–1897 var Järnefelt ansatt som repetitør ved operaene i Breslau, Magdeburg og Düsseldorf.

Musikalsk virksomhet

I november 1903 ga Järnefelt sin første konsert i Stockholm. Det skjedde i «Konsertföreningen» med egne verk samt Jean Sibelius’ andre symfoni. I 1905 dirigerte Järnefelt Wagners «Tannhäuser» på Stockholmsoperaen i tillegg til å dirigere operaens symfonikonserter. Samtidig – 1904–1906 – var Järnefelt også kapellmester ved operaen i Helsingfors. På Stockholmsoperaen fremførte Järnefelt en rekke ganger Wagners «Der Ring des Nibelungen» og i 1917 fremførte han Stockholmsoperaens første oppsetting av «Parsifal». Han var ansatt ved Stockholmsoperaen frem til 1932.

Etter å ha vært sjef og kunstnerisk leder for Helsingforsoperaen 1931–1936 der Järnefelt først og fremst fremførte Mozart- og Wagner-operaer, gikk han over til å konsentrere seg om gjesteopptredener. Han ble gradvis kjent utenfor Norden med meget vellykkede gjestespill blant annet i Berlin, Wien, Roma og Budapest.

Estetikk

I valg av verk var Järnefelt konservativ og fremførte sjelden komposisjoner senere enn de franske impresjonistene. Hans orkestermusikk er karakterisert som høyreist og klangfull og det er hans effektfulle klangfølelse som blir tydelig når man lytter til hans orkestermusikk. Hans mest kompliserte og mest sammensatte verk er «Symfonisk fantasi» for orkester fra 1895 der Wagners påvirkning er tydelig og Richard Straussinstrumentasjon også er merkbar. I tillegg til den tyske påvirkningen merker man både de nordiske og de franske klangvalører, men også klanger fra Alexander Skrjabin og Sergej Rakhmaninov kam spores.

Det er imidlertid som romanse-komponist Järnefelt har fått en fremtredende plass i nordisk musikk. Hans romanser har et drømmende, resignert og lett tungsindig trekk med en stemning av ensomhet. Klaverakkompagnementet er ukomplisert, men effektfullt, melodistemmen har som regel et lite omfang. Den enkle tekstlige og musikalsk-tekniske utformingen av romansene kan delvis forklare sangenes store popularitet.

Hans ideal som orkesterdirigent var hentet fra Conrad Nordqvist (1840–1920), Stockholmsoperaens kapellmester 1888–1908. Järnefelts slagteknikk var presis og meget sparsom i sitt fysiske uttrykk. Han beflittet seg på meget små, men tydelige bevegelser.

Utvalgte verk

Sceniske verk

  • «Det lovade landet» (1906)
  • «Titus» (1910)
  • «Fåglarna» (1927–1928)

Filmmusikk

  • «Sången om den eldröda blomman» (1919)

Orkester

  • «Korsholm», symfonisk dikt (1894)
  • «Heimatklang», symfonisk dikt (1895)
  • «Forsfärden», symfonisk dikt (1919)
  • «Preludio funebre» (1930)
  • «Festklanger» (1933)
  • «Preludium» for lite orkester (1895)
  • «Berceuse» for fiolin og orkester (1904)

Kantater

  • «Fosterlandets anlete» – innvielse til Åbo universitet (1922)
  • «Tempelbyggarna» – innvielse til Helsingfors’ universitet (1940)

Orgel

  • «Brudmarsch» (1937)

Romanser

  • «Du är sol, du är vår» (1908)
  • «Serenad» (1908)
  • «Den flygande holländaren» (1908)
  • «En visa» (1908)
  • «Farväl» (1908)
  • «Ödets stjärna» (1908)
  • «Skymning» (1908)
  • «Carmen» (1909)
  • «Nocturne» (1910)
  • «Lina» (1910)
  • «Vågsång» (1910)
  • «Till en brud» (1919)
  • «Tretton år» (1922)
  • «Du» (1933)

I tillegg til korsanger og et antall klaverstykker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Glimstedt, Herman: «Armas Järnefelt», Stockholm 1932
  • Åhlen, Carl-Gunnar: «Armas Järnefelt» i Svensk biografisk leksikon, vol. 20, 1973–1975.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg