taco

Taco er opprinnelig en meksikansk matrett bestående av tortillaer (flate, runde lefser av mais eller hvete) fylt med fisk, skalldyr eller kjøtt og toppet med garnityr som grønnsaker, frukt, saus og ost. Tortillalefsen er myk, men kan også serveres i friterte tortillaer, enten formet som tacoskjell eller flate, friterte lefser, da kalt tostada. 

I Mexico er frasen «echarse un taco» («hive i seg en taco») blitt synonymt med å spise; Taco er mer en metode for å skyfle mat inn i munnen enn en spesifikk rett.

I Norge er «nasjonaltacoen» tacoskjell fylt med kjøttdeig, grønnsaker, saus, ost og rømme, en variant som med unntak av hermetisk mais og hvitost er lik CalMex-tacoen. Denne varianten ble oppfunnet av meksikanske fremmedarbeidere i California i mellomkrigstiden, og senere industrialisert av fastfoodkjeden Taco Bell i 1962. Den u-formede tortillaen var en meksikansk oppfinnelse, likeså ideen om å frityrsteke den, samt å fylle den med andre ingredienser enn den tradisjonelle meksikanske versjonen med kylling og bønner. Kjøttdeig erstattet kylling, mens issalat, hermetisk tomat og cheddarost var produkter som tidligere var utilgjengelige for den meksikanske arbeiderklassen. CalMex-tacoen ble slik et symbol for den meksikanske klassereisen. Guacamole og rømme kom senere, og det var denne CalMex-tacoen som ble spredt verden rundt i 1970-årene. 

Taco kom til Norge i 1971 da Oluf Lorentzen begynte å importere tacoskjell, garbanzobønner, tostadas, tamales, enchiladas og kryddersaus fra Old El Paso, grønnsaksprodusenten som i 1950-årene spesialisere seg på hermetisert og tørket meksikansk mat. Det meksikanske kjøkken ble populært på verdensbasis i etterdønningene av sommer-OL i Mexico 1968, men i Norge var det i første omgang den meksikanske gryteretten som ble mest populær. Først i 1985 fikk Oluf Lorentzen konkurranse, da Haugen-Gruppen begynte å importere tacoprodukter. I årene mellom VM i fotball i Mexico 1986 og Norges kamp mot Mexico i fotball-VM 1994 befestet taco sin stilling i de norske hjem. Forsøk på tacorestauranter som Acapulco i 1985 og fastfoodrestauranter som Tacoland og El Taco, opplevde ikke samme suksess. 

Haugen-Gruppen hadde butikkampanjer og -demonstrasjoner under begge fotballmesterskapene, og ifølge Aftenposten spiste nordmenn 10,5 millioner tacoer i 1990. Året etter satset den svenske krydderprodusenten Santa Maria på taco. I 1993 sto Old El Paso-produkter for nesten 30 prosent av importvirksomheten til Oluf Lorentzen, mens det i 1994 ble omsatt meksikansk mat for 45 millioner kroner i norske butikker. 

Ifølge en MMI-undersøkelse foretatt i 1995 kunne 60 prosent av befolkningen under 40 år tenke seg meksikansk mat dersom de fikk velge.

På slutten av 1990-tallet ble taco svært populært rundt om i de norske hjem, og i 1998 skrev Aftenposten om «de tusen Grandiosa- og tacospisende hjem» i omtale av NRKs lørdagsunderholdning. På 2000-tallet gikk taco gradvis over fra å være en rett til å bli en smak. I 2001 lanserte Stabburet pizzaen «Grandiosa Mild Taco», som etter hvert fikk selskap av tacolasagne, tacosuppe, tacosnacks, tacobaguett, barnetaco og Toro tacogryte, som ble lansert i 2010 under slagordet «smaken av taco hver dag». Samtidig fikk den klassiske norske tacoen konkurranse; salget av tacoskjell sank på bekostning av myke tacolefser. Ifølge Santa Maria ble det solgt 450 millioner tortillalefser i Norge fra 2000 til 2010.

I 2013 åpnet restauranten Taco República i Oslo, og det signaliserte en renessanse for taco i norsk restaurantverden, i form av flere restauranter og «foodtrucks» som la seg nærmere de meksikanske originalene enn TexMex- og CalMex-variantene. 

• Den norske tacohistorien
• Om CalMex-tacoens historie