synål

Synåler er nåler til å sy for hånd med. De finnes i mange tykkelser og lengder og med ulike typer øyer og spisser. Synålen bør tilpasses tråden og materialet det skal syes i. Store, tykke nåler er lette å tre, men skaper huller i tettvevde stoffer og går ikke gjennom et lite hull i en knapp.

Stoppenåler er kraftig nåler med stort hull og oftest butt spiss. Nålen kan være kort eller lang og i ulike tykkelser. Den kan også ha en knekk ytterst for lettere å hente opp trådene det stoppes i.

Skinnåler har et kantete tverrsnitt og er til å sy i skinn med.

Symaskinnåler er til å bruke i symaskiner. De har ulike profiler i enden slik at de må være tilpasset den enkelte symaskinprodusenten. Symaskinnåler har, i motsetning til synåler, øyet like ved spissen. Ved håndsøm føres nålen gjennom stoffet, mens nålen føres inn og tilbake igjen i samme hullet når man syr med maskin. Sømmen dannes dermed på en annen måte enn ved håndsøm. Sømmen dannes gjennom at to sett tråder bindes sammen for hvert sting, en overtråd og en undertråd.

Knappenåler har små hoder i stedet for øyne; de brukes fortrinnsvis til å feste sammen tekstiler midlertidig, blant annet under arbeid med søm.

Sikkerhetsnåler er nåler med en festeanordning som gjør at de ikke faller ut og at det ikke er like lett å stikke seg på dem. Sikkerhetsnåler er i utgangspunktet et praktisk redskap til å feste sammen noe, men har også vært brukt til pynt.

Sashikonåler er lange synåler brukt til å lage løpesting, som har blitt populær sammen med den japanske teknikken for å forsterke slitte klær, kalt sashiko. Teknikken kan også kombineres med lapping.

Håndverkernåler er buede nåler for stopping av møbler og andre syjobber der stoffet er fast og den som syr, ikke kommer til på baksiden.

Kirurgiske nåler til sy i menneskekroppen med er også buet av samme grunn som håndverkernålene.

Nåler er små og spisse, og i tillegg har de vært kostbare eiendeler ment å vare et helt liv. De har samtidig vært viktige å ha for hånden, både hjemme og på reiser. Det er derfor utviklet en rekke ulike former for oppbevaring av nåler. I hjemmet er nåleputen viktig. Den kan være til å sette fast på et bord, en arm, eller den kan stå fritt. I nomadiske kulturer henger sysakene i en pose i beltet eller er på annen måte festet på klesdrakten. Små bokser eller rør i tre er en del av seilmakerutstyret. Rør i tre, sølv eller andre materialer er også vanlig for andre typer synåler. Nåler kan også oppbevares i etuier, hefter og lignende laget av stoff, skinn eller papir (nålebok eller nålebrev). I handelen selges nåler i små pakker der de er festet i papir.

Synåler kan ikke være for tykke, fordi de da blir tyngre å sy med og kan lage synlige huller i stoffet. Derfor er det begrenset hvor stort øyet kan være. Små øyne er vanskelige å tre. Derfor er det utviklet hjelperedskaper. På symaskiner finnes en liten metallkrok som kan føres ned og gjennom nåløyet og for å føre tråden tilbake gjennom øyet. Nåletreere til synåler for håndsøm er ofte en liten metallplate med en tynn metalltråd festet til. Metalltråden føres gjennom øyet, tråden legges gjennom og metalløkken og tråden dras tilbake gjennom nåløyet.

Fingerbøl og seilmakerhansker er hjelperedskaper til synålen. De bidrar til at det kan sys raskere, spesielt i harde stoffer. Fingerbøl beskytter samtidig fingertuppene mot slitasje. Fingerbølet, eller en tilsvarende ring, brukes til å dytte nålen gjennom stoffet.

Synålens historie er så lang og det lille redskapet er så universelt og viktig at dets historie tas for gitt og er lite utforsket. Den eldste nålen vi kjenner til, dateres tilbake til for rundt 60 000 år siden. Det er en beinnål funnet i Sør-Afrika. Andre svært gamle nåler laget av bein og elfenben er funnet i Europa, Kina og Russland og datert til å være mellom 45 000 og 30 000 år gamle. Den første nålen med et øye er rundt 25 000 år gammel. I bronsealderen var øyet på midten eller i enden av nålen. Nåler i kobber og senere jern følger utviklingen av metallutnyttelse, en viktig utvikling innen menneskelig teknologi.

Nåler er en forutsetning for å lage gode klær og utstyr av pels og skinn. Dette ble særlig viktig for overlevelse i den siste istiden og en forutsetning for utvikling av klær, sko, og andre nyttetekstiler som seil og fiskegarn. Broderi er en samlebetegnelse for ulike teknikker der det syes med nål for å dekorere. Broderi er kjent siden steinalderen, og teknikken er svært gammel i mange kulturer, ikke minst i Midtøsten og Kina. Nålebinding, en teknikk hvor man lager klær av tråd, er kjent i Norden siden vikingtiden.

Nåler har blitt laget lokalt, men er også et tidlige handelsvarer. Nürnberg ble et senter for produksjon av metallnåler fra middelalderen av. I byen fantes også annen viktig tidlig spesialisering på arbeider i jern, slik som rustninger, våpen og fingerbøl. Jernet, videreutviklet til stål, ble helt sentralt i den industrielle revolusjonen på midten av 1800-tallet. England førte an også med produksjon av synåler. Fremstillingen ble forbedret, slik at mer ble gjort maskinelt.

Stål var et helt sentralt materiale i krig og ble rasjonert i Norge under andre verdenskrig. Etter krigen gikk kvinnesaksorganisasjonene sammen for å sikre at prioriteringen av importerte varer tok hensyn til deres behov for nål og andre viktige sysaker.

• tråd
• garn
• seilmaker
• skredder
• symaskin

• Das fingerhutmuseum: Fingerbølets historie
• San Fransisco School of Needlework and Design: A Brief History of the sewing needle

• Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen