nål

Nålene varierer mye i størrelse og form etter funksjon og konsistens på materialene de skal stikkes igjennom. Både synåler og stoppenåler har øyne som tråd eller garn tres igjennom. Disse nålene har øynene i motsatt ende av spissen, mens det omvendte er tilfellet med nålene i symaskinene. Øyne har også nåler brukt til skinn eller seilduk, men de har et trekantet tverrsnitt i motsetning til synålenes runde.

For å få nålene til å trenge gjennom den tykke seilduken, blir det gjerne det benyttet en seilmakerhanske. Til vanlig håndsøm holder det vanligvis med et fingerbøl.

Knappenålene har små hoder i stedet for øyne; de brukes fortrinnsvis til å feste sammen tekstiler mer midlertidig. Hvis noe rakner, kan en sikkerhetsnål være god å ha. I likhet med disse nålene har heklenålene heller ikke øyne, men de har ytterst en krok til å føre tråden.

Til nålebinding ble det gjerne brukt forholdsvis grove nåler av tre eller bein. Garnnåler ble brukt til å binde eller bøte fiskegarn.

Hårnålene er ikke nåler i vanlig forstand, da de er trange bøyler som tjener til å holde håret på plass.

Mange pyntegjenstander betegnes også som nåler. Mennene har gjerne noen slipsnåler og kanskje jakkemerker for å markere tilhørighet til et lag eller politisk parti. Kvinnene kan ha en brystnål til pynt på blusen.

Nåler har vært brukt i uminnelige tider. I steinalderen ble det brukt nåler av bein og horn. Senere kom det så nåler av bronse og jern. Slike nåler er funnet i graver fra vikingtiden.

• hekling
• seilmakerhorn
• stoppesopp
• symaskin