tråd

Garn og tråd kan brukes synonymt. Tråd var opprinnelig en betegnelse for garn som besto av flere enkeltgarn som var tvunnet sammen. Garnet var dermed det som ble produsert ved spinning, tråden en sammensetning av flere garn. Dette skillet mellom tråd og garn brukes ikke i dag, tvert imot betegner tråd oftere tynt garn, som for eksempel sytråd. Ett-, to- og tre-trådet garn brukes nå om garn som består av flere tråder som er tvunnet sammen.

Å trekke tråd betyr å fremstille metalltråd. Tråd brukes ofte i sammensetningen nål og tråd, og som betegnelse på alt tekstilt sømarbeid. Å gå uten en tråd er dermed å være helt naken.

Tråd brukes mye i ordtak og i overført betydning:

• Menneskets skjebne kan oppfattes som en tråd, livstråden i den store veven, som da står for helheten, livet eller universet. Denne betydningen brukes som et ord; livstråd, skjebnetråd.
• Knute på tråden betyr at det er problemer i et forhold mellom mennesker.
• Å trekke i trådene betyr opprinnelig å bevege figurene i marionett-teater, men brukes oftere om skjult ledelse.
• Å slå på tråden ble tidligere brukt om å telefonere. «Å ha noen på tråden» vil si å ha telefonkontakt. Signalene gikk gjennom et system av ulike ledninger frem til den andre telefonen.
• Å være lett eller løs på tråden brukes om særlig kvinner som oppfattes som løsaktige. Begrepet kan ha opprinnelse i å spinne løst, det vil si å være skjødesløs med arbeidet, men betydningen er usikker. Å være lett på tråden er også et utrykk i søm og betyr da å sy pent ved at tråden ikke strammes for mye slik at stingene synes.
• Når noe er i tråd med, betyr at det er samsvar med.
• En rød tråd er en sammenheng i noe.
• Historier med flere tråder har flere ulike fortellinger eller sammenhenger. Tilsvarende er det å miste tråden å tape sammenhengen, for eksempel å glemme hva man egentlig vil si.
• Å ta opp tråden igjen vil si å starte der man sluttet før et avbrekk.

• garn

• Det Norske Akademis ordbok: tråd

• Finn Stefánsson: bånd i Symbolleksikon, 2009, Gyldendal