Kornvalmue. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

valmuefamilien

Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia)
Meconopsis betonicifolia
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Valmuefamilien er en plantefamilie bestående av 770 arter fordelt på 40 slekter. Disse er hovedsakelig urter, men også små busker med myk ved. Plantene i valmuefamilien kjennetegnes blant annet ved å ha melkesaft i ulike farger, og en spesiell frukttype som heter kapsel. I dag regnes også den tidligere jordrøykfamilien som en underfamilie av valmuefamilien.

Faktaboks

Også kjent som
Papaveraceae

Beskrivelse

Alle slektene i valmuefamilien er kjennetegnet av melkesaft, som er en slags juice av ulike stoffer som er viktige for planten. Plantene kan enten ha spesielle celler kalt melkerør fylt med melkesaft i farger som rød, oransje, gul og hvit, eller spesielle sekretceller som også skiller ut en klar og slimete melkesaft. Unntaket er slekta Pteridophyllum, som mest sannsynlig har skilt seg fra de andre valmueslektene på et tidlig tidspunkt. Denne består bare av en enkelt art som utelukkende finnes i Japan.

Et annet kjennetegn ved familien er at frukten som regel er en kapsel. Denne kan åpne seg på ulike måter, men ofte slippes frøene ut av små porer og åpninger i toppen, eller gjennom langsgående sprekker i kapselen. Kapselen dannes av to eller flere fruktblader. Noen arter har frø med kjøttfull frøkappe tilpasset spredning med maur.

Blomstene er gjerne spektakulære, og kan være radiærsymmetriske (for eksempel hos valmuer), eller to- til ensymmetriske (for eksempel hos jordrøyk). De har gjerne fire kronblader, men noen ganger seks eller flere. Pollenbærerne er enten mange, eller seks stykker festet sammen i to grupper på tre. Familien er også kjennetegnet ved å ha to eller tre begerblader som kan falle av tidlig.

Utbredelse

Familien har en vid utbredelse, med spesielt mange arter på den nordlige halvkule, i sørlige deler av Afrika og østlige deler av Australia. I Norge finnes det flere representanter for familien, inkludert jordrøyk, lerkespore, fjellvalmue (fredet) og svalbardvalmue (fylkesblomst for Svalbard).

Bruk

Melkesaften som kjennetegner arter i valmuefamilien inneholder ulike alkaloider, og mange arter er derfor svært giftige. Fra alkaloidene i opiumsvalmue utvinnes det medisiner og rusmidler. Frøene fra opiumsvalmue blir også brukt til matlaging og matolje. Disse er ikke giftige. Mange av artene i valmuefamilien har spektakulære blomster, og brukes derfor ofte som prydplanter, slik som blå valmuesøster, kaliforniavalmue, kanadablodurt og løytnantshjerte.

Systematikk

Taksonomisk nivå Norsk navn Latinsk navn
Rike Planteriket Plantae
Rekke Dekkfrøete blomsterplanter Magnoliophyta
Klasse Tofrøbladete blomsterplanter Eudicots
Orden Soleieordenen Ranunculales
Familie Valmuefamilien Papaveraceae

I 2009 foreslo Angiosperm Phylogeny Group (en internasjonal arbeidsgruppe som jobber med å forstå slektskapet blant blomsterplanter) å slå sammen Fumariaceae (jordrøykfamilien), Pteridophyllaceae (en familie med bare en art som utelukkende finnes i Japan) og det tidligere Papaveraceae (valmuefamilien) til en felles familie som beholdt navnet Papaveraceae (valmuefamilien).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg