kornell

Sibirkornell brukes som prydplante, men sprer seg også kraftig i Norge.

Cornus alba, sibirkornell. Foto fra: Udbyneder ved Havndal, Danmark

Artikkelstart

Kornell er norsk navn på arter som hører til de to slektene Cornus og Swida i kornellfamilien. Dette er busker med til sammen 45 arter på den nordlige halvkule. Det er bare én art som regnes som opprinnelig tilstede i Norge, men flere arter brukes som prydplanter og noen av disse sprer seg, tildels kraftig.

Faktaboks

Uttale
kornˈell

Beskrivelse

De fleste er løvfellende busker eller trær med korsvis motsatte blad. Bladene hos kornell har den egenskapen at hvis man forsiktig river over et blad vil nervene fortsatt forbindes av slimtråder.

Blomstene er samla i endestilte, forgreina kvaster, skjermer eller halvskjermer. De fleste artene har tokjønna blomster, men det finnes også arter med enkjønna blomster. Blomstene er firetallige, de har fire begerblad, kronblad og pollenbærere. Blomstene er som regel små, men blomsterstanden er ofte omgitt av store, farga høyblad.

Fruktene hos kornell er steinfrukter.

Utbredelse

Kornellarter finnes i tempererte områder av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er det én art som regnes som opprinnelig, villkornell (Vitenskapelig navn Cornus sanguinea / Swida sanguinea). Denne arten har kvister som er røde om vinteren og blåsvarte frukter. Villkornell vokser på tørre, varme steder i sørøstlige Norge nord til Hole, men finnes også forvilla utenfor dette området.

Prydplante

Flere kornellarter brukes som prydplanter i norske hager og parker. Sibirkornell stammer fra Øst-Russland og plantes i hager på grunn av sine dekorative røde kvister og hvite blomsterstander. Sibirkornell vurderes i Fremmedartslista til høy risiko.

Vårkornell eller bærkornell (Cornus mas) er en annen art som plantes noe i hager og parker. Alaskakornell (Swida sericea / Cornus sericea) plantes også mye i hager og parker. Denne arten har røde kvister og hvite blomster. Alaskakornell er en herdig art som trolig spres via fugler som spiser fruktene og fra hageavfall som kastes i naturen. Denne arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista.

Veden

Kornell har veldig hard ved. Den ble tidligere brukt i redskaper der dette var viktig, som i dolker, håndtak på forskjellig redskap og i vevstoler.

Systematikk

Hvorvidt kornellartene systematisk skal plasseres i en stor slekt, Cornus, eller i flere mindre, er det ikke enighet om. Hvis man velger å dele i flere slekter, plasseres flere av kornellartene i slekta Swida. Ved oppdeling kalles førstnevnte slekt vårkornellslekta på norsk og den sistnevnte kalles kornellslekta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg