Lynghei, treløse områder dominert av lyngaktige dvergbusker. I Norge finnes de i to hovedutforminger: i fjellet, og som atlantisk lynghei langs kysten.

I fjellet vokser lyngheiene på steder med middels til lite snødekke. Hvilke planter som vokser der er avhengig av næringsforholdene i grunnen og hvor lenge snøen ligger. I næringsfattige områder trives rypebær, krekling, greplyng og dvergbjørk på rabber og steder med tynt snødekke, mens blåbær, blokkebær og smyle vokser der snødekket er mektigere. I områder med næringsrike bergarter dominerer ulike reinrosesamfunn både på rabber og steder der snøen ligger lenge, og nordpå er heivegetasjon dominert av kantlyng vanlig.

Atlantisk lynghei vokser i kystklima. Pollenanalyser viser at lyngheiene en gang var skogkledte, og områder som ikke beites eller brennes, gror raskt igjen med skog. Derfor er ikke atlantisk lynghei noen naturlig vegetasjonstype, den tilhører kulturlandskapet. Røsslyng er den dominerende arten, foruten arter som klokkelyng, purpurlyng, tyttebær, melbær, blåbær, krekling og mange gress- og starrarter. Atlantisk lynghei vokser i et smalt belte langs kysten fra Kristiansand til Lofoten. For øvrig finnes den i ulike utforminger langs hele vestkysten av Europa, ned til Spania. Se også Lyngheisenteret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.