Natur og Ungdom, frittstående ungdomsorganisasjon under Norges Naturvernforbund, stiftet 1967. Organisert gjennom fylkeslag og lokallag. Antall lokallag har variert, i 2015 rundt 60. Medlemstallet har også svingt sterkt og lå i 2015 på rundt 7000. NU utgir medlemsbladet Putsj (tidl. Natur og Samfunn) 4 ganger i året.

Organisasjonen aktiviserer medlemmene  gjennom skolering, naturopplevelser, aksjoner og annet praktisk og politisk miljøarbeid.  Både i energidebatten i 1970-årene og i 1980-årenes forurensningsdebatt har NU vært en viktig del av norsk miljøbevegelse. i 1980-årenes forurensningsdebatt har NU vært en viktig del av norsk miljøbevegelse. På det siste området aksjonerte NU for å stanse forurensning fra virksomheter som blant andre Titania og Hydro Rafsnes. I 1985 gravde NU, sammen med Naturvernforbundet i Østfold, opp gifttønner på Unger fabrikker i Fredrikstad. Lokale NU-lag fulgte denne oppskriften og avslørte forurensning og miljøsynder i sine områder.

Siden slutten av 1980-tallet har NU hatt tett samarbeid med miljøgrupper på Kola-halvøya og etter hvert også i Arkhangelsk. I 1990-årene engasjerte organisasjonen seg bl.a. i kamp mot veiutbygginger og gasskraftverk. Etter tusenårsskiftet har vindkraft, klimautfordringen og motstand mot oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja hatt høy prioritet.

Persen, Åsne Berre & Nils Hermann Ranum: Natur og ungdom - 30 år i veien, 1997, isbn 82-91795-00-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.