østersurt

Østersurt har en kraftig pælerot. Plantene kan bli opptil en meter lange, men siden de er nedliggende, når de sjelden over ti centimeters høyde. Hver plante har flere stengler ,slik at store eksemplarer kan danne rosetter på over en meter i diameter. Stenglene har tett med ovale blader som smalner mot basis. De øverste bladene mangler bladstilk, men bladene lenger ned har korte bladstilker. Uvanlig nok for en plante i rubladfamilien er østersurt helt uten hår.

Blomstene sitter i ganske tette kvaster i enden av stenglene. Blomsterkronene har et om lag fem millimeter langt rør som ender i en liten krukkeforma krage. Blomstene er rosa i starten av blomstringa, men blir raskt blå. De fem begerflikene deler begeret om lag helt ned. Fruktene er delt i fire ganske store smånøtter som flyter, og østersurt spres derfor med havet.

Østersurt er en strandplante som hovedsakelig finnes på stein-, grus- og sandstrand, men som også kan finnes på tangvoller. Østersurt er en meget vanlig plante på havstrender fra grensa mot Russland sørover til Trondheimsfjorden. Lenger sør i Norge er forekomstene mer spredt, men den finnes hele veien til grensa mot Sverige. Det er også funn av østersurt i indre strøk av noen av vestlandsfjordene, som Romsdalsfjorden og Sognefjorden.

Østersurt finnes langs strender i hele det nordlige Atlanterhavet.

Det norske navnet kommer av at bladene skal smake som østers.

• rubladfamilien