Utdøende urskog
Utdøende urskog. Av . Falt i det fri (Public domain)

Düsseldorfskolen

Fjellandskap
Johann Wilhelm Schirmer malte hjemlig natur kjennetegnet av frisk realistisk oppfatning.
Av .
Høifjell
Hans Gudes Høyfjell fra 1857 viser storheten ved øde, uberørt natur gjennom en monumental landskapskomposisjon.
Høifjell
Av .
Foss i nedre Telemark

August Cappelen er en av de mest utpregede romantikerne blant de norske düsseldorferne med sine villmarksmotiver fra Telemark med skog, tjern og fosser. Foss i Nedre Telemark fra 1852 er et av hans hovedverker.

Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 2.0
Borgøya
Fra Borgøya av Lars Hertervig (1867, Nasjonalgalleriet) er et av verkende der han tolker en inderlig og undertiden ekstatisk naturopplevelse som setter ham i en særstilling i norsk landskapskunst.
Av .
Aftenstemning ved havet
Med utgangspunkt i Hans Gudes virkelighetsnære skole ble Amaldus Nielsen Vest- og Sørlandets skildrer.
Aftenstemning ved havet
Av .

Düsseldorfskolen var en tysk malerskole som vokste frem i første halvdel av 1800-tallet, og som i blomstringstiden 1830–1870 var et av de ledende kunstsentrene på det europeiske kontinentet. Skolen var et resultat av prøyssisk kulturpolitikk og den ble nyorganisert av Wilhelm von Schadow, som i 1826 flyttet fra Berlin sammen med blant andre Carl Ferdinand Sohn, Theodor Hildebrandt, Karl Friedrich Lessing og Eduard Bendemann.

Undervisning

Akademiet hadde et av sin tids mest avanserte undervisningsopplegg. «Elementærklassen» var en forskole som tok imot elever helt ned til 12-årsalderen, men kunstelev ble man først i «Forberedelsesklassen», hvor det ble undervist i perspektiv og drevet ferdighetsøvelser ved at elevene tegnet etter rundskulpturer, antikke skulpturer og aktmodeller. I tillegg kom forelesninger i anatomi og kunsthistorie, særlig malerihistorie. Denne opplæringen var obligatorisk.

Andre del av forberedelsesklassen var inndelt i flere linjer, «Byggeskolen», «Kobberstikkerskolen» og så videre, hvor «Malerskolen» hadde én seksjon for figurmaleri og én for landskapsmaleri. Ved den siste måtte man kopiere andre landskapsmalerier før man fikk ta fatt på egen hånd. Historiske, litterære og religiøst pregede emner stod høyt i kurs, og malernes nære forhold til teateret påvirket komposisjon og lyssetting.

Etter hvert gled skolen over til genremaleriet, med scener fra landsbyen og dagliglivet, ofte med småhumoristiske eller sentimentale poenger. Blant landskapsmalerne var brødrene Andreas og Oswald Achenbach og Johann Wilhelm Schirmer de ledende. Elevene i landskapsklassen ble innprentet at de måtte legge realistiske naturobservasjoner til grunn for sine malerier.

Skisser og studier gjorde kunstnerne ute i naturen, mens de store lerretene ble utarbeidet på malersalene. Motivet behøvde ikke referere til noe bestemt sted, en fri bearbeidelse av korrekt gjengitte enkeltdeler og detaljer var tilstrekkelig for at komposisjonen kunne kalles naturtro eller «naturalistisk». Selv om fargebruken kunne være frisk i skissene, hendte det at store komposisjoner fullført på atelieret hadde grelle fargekontraster. J. C. Dahl hadde advart mot den gyldne koloritten som dominerte hos mindre dyktige Düsseldorfmalere.

Skandinaviske kunstnere

Til Düsseldorf kom Adolph Tidemand som første norske maler i 1837. I 1841 fulgte Hans Gude, og derpå i rask rekkefølge August Cappelen, Johan Fredrik Eckersberg, Joachim Christian Geelmuyden Frich og i 1847 Morten Müller.

I begynnelsen av 1850-årene invaderte svensker og nordmenn kunstbyen: Peter Nicolai Arbo, Lars Hertervig, Knud Bergslien og Anders Monsen Askevold ble fulgt senere i 1850-årene av blant andre Olaf Isaachsen og Amaldus Nielsen.

Blant de svenske malerne kan nevnes Bengt Nordenberg, Marcus Larsson, Carl d'Unker, Kilian Zoll, Josef Wilhelm Wallander, Ferdinand Fagerlin og August Jernberg.

Enkelte finner kom også til: Werner Holmberg, Karl Emmanuel Jansson og Hjalmar Munsterhjelm, mens danskene stort sett holdt seg borte.

Disse malerne dyrket gjerne folkelivsskildringen og det nordiske landskapet og tilførte Düsseldorfskolen et verdifullt bidrag ved sin naturtroskap og alvorligere og mer selvopplevde forhold til folkelivsskildring. Mens Tidemand bodde i Düsseldorf til sin død i 1876, forlot Gude byen i 1862.

Den siste unge norske generasjonen som la veien om Düsseldorfskolen, var Fredrik Collett, Carl Sundt-Hansen og Ludvig Munthe.

For et publikum som tidligere hadde stått fjernt fra kunstopplevelser, spilte Düsseldorfkunsten en viktig oppdragende og formidlende rolle. Gjennom reproduksjoner ble blant annet Tidemand og Gudes motiver allemannseie, og flere norske kunstforeninger lot Düsseldorfkunstnere være i overvekt ved sine innkjøp lenge etter at nasjonalromantikken hadde utspilt sin rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Askeland, Jan, red.: Düsseldorf & Norden, 1976 (utstillingskatalog)
  • Die Düsseldorfer Malerschule: [Ausstellung] Kunstmuseum Düsseldorf 13. Mai-8. Juli 1979, [...], 1979, isbn 3-8053-0409-9
  • Haverkamp, Frode & Marit Lange, red.: Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande-, 2003 (utstilling: Nasjonalgalleriet, 2003), isbn 82-90744-87-0
  • Hütt, Wolfgang: Die Düsseldorfer Malerschule: 1819-1869, 1995, isbn 3-363-00634-9

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg