Philipp Otto Runge, tysk maler; virket i Hamburg. Han studerte ved Kunstakademiet i København under Jens Juel i 1799–1800, fra 1801 ved Dresden-akademiet.

Runge inntar som kunstner en eiendommelig dobbeltstilling. På den ene side står han med sin utpregede religiøse personlighet den romantiske bevegelsen meget nær; han var også spesielt knyttet til forfatteren Johann Ludwig Tieck. Den ufullendte, allegoriske billedsyklusen Dagstidene, som beskjeftiget ham hele hans liv, viser denne siden av hans begavelse.

På den annen side peker han frem mot naturalismen; hovedverket her er portrettene Kunstneren selv, hans hustru og bror (1805), Hülsenbecks barn (1805–06) og Kunstnerens foreldre (1806), alle i Hamburgs Kunsthalle. Hans forfatterskap vitner også om dette; det fargeteoretiske verk Farbenkugel (1810) peker i teori om lys og farge frem mot impresjonismen, likeledes de etterlatte skrifter (2 bd., 1840). Runge var en fin tegner; enkelte av hans arbeider har en ornamental og arabesk-lignende karakter. Runge har hatt betydning for blant andre Caspar David Friedrich.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.