skam

Artikkelstart

Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Men skam kan også knyttes til hvilke handlinger man begår og hjelpe individer til å ikke gjøre ting som skader fellesskapet.

Skam knyttet til hva eller hvem man er, er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, men kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre. Skam i denne formen er kjent i alle kulturer, og brukes iblant som et (nokså uheldig) virkemiddel i oppdragelsen.

Skam knyttet til handlinger kan derimot ha en positiv effekt. Dette er et sosialt fenomen eller virkemiddel utviklet av menneskeheten gjennom tusener av generasjoner og fungerer som et kompass som hjelper enkeltindividet å styre unna — også i fremtid — handlinger som er til skade for fellesskapet.

Skam bør derfor ikke forveksles med skyldfølelse: Skyld er kun knyttet til handlinger og opptrer når man har gjort noe galt eller dumt, mens skam kan være knyttet til enten det man gjør (hvis man vet at man gjør eller har gjort noe som skadelig for fellesskapet) eller den man er (når man for eksempel føler seg dum eller moralsk uakseptabel).

Moderne nyord av typen «flyskam» eller «kjøttskam» må derfor forstås i denne konteksten: Opplevelsen av at det å fly eller å spise kjøtt er moralsk forkastelig — eller skammelig — fordi det anses som skadelig for fellesskapet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jan Fossum

Jeg savner en dimensjon av snl's definisjoner av 'skam' og 'ære'. Bakgrunnen er at jeg ikke har sett noe av den meget omtalte NRK-serien Skam. Trolig vil mange mene at jeg da burde skamme meg, dvs. jeg lever ikke opp til de krav og forventninger som en majoritet, eller eliten, stiller. I en gammel forargelse i vår kulturkrets heter det som kjent: Han/hun eier ikke skam i livet. Eller i direkte beskyldning: Eier du ikke skam i livet? Mitt anliggende er at skam/ære generelt er fenomener knyttet til det å leve i samfunn, der ikke alt er like verdifullt og der ikke alle har samme anseelse. Å reservere begrepene for "primitive" kulturer blir et blindspor. Det er fristende å antyde en motsatt årsak/virkning effekt: Hvor hadde det norske samfunn vært uten overbygning av sosiale og rettslige normer? I det norske supernarsissistiske samfunn - gjenspeilet i mediene - synes den pådyttede ungdomsideologien å være full individuell frihet på alle livets arenaer kombinert med en nesegrus dyrking av talenter. Den ideologien er dømt til å mislykkes, dessverre med et utall tragiske skjebner i kjølvannet. Ikke fordi mange - kanskje - skammer seg over eget ego selv om de gjør sitt beste, men fordi samfunnet forlater normer for respekt- og hensynsfull opptreden og forbilder til å etterleve dem.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg