klut

En klut er et mindre stykke tekstil som brukes mest til vasking og pussing.
Oppvaskbøtte og klut
Av /NTB.

Artikkelstart

En klut er et mindre stykke tekstil som brukes mest til vasking og pussing. Kluter kan også ha andre funksjoner, slik som grytekluten, som brukes til å ta i varme ting, eller sutteklut som babyer bruker til å kose med.

Faktaboks

Etymologi
fra norrønt klútr; muligens fra gammelengelsk clūt (tilsvarer engelsk clout 'klut, lapp'); jf. middelnedertysk klūt 'klump'.

Bruken av ordet klut overlapper delvis med fille, duk, tørkle (for eksempel lommetørkle) og med ord som er avledet av å vaske, som tvog og tue. Alle ordene kan brukes om et stykke stoff, som oftest et lite stykke stoff. Ordet kan brukes alene eller i sammensetninger som vaskeklut.

Kluter kan være laget spesielt for formålet, eller være filler som tas i bruk som kluter. De kan være hjemmelagde, industriproduserte eller resultat av håndverk. Vaskekluter og oppvaskluter er ofte svært enkle, men kluter kan også gjøres dekorative, noe som er vanlig med grytekluter.

Materiale

En vaskeklut kan være laget av ulike tekstile materialer. Til oppvask er lin eller halvlin ofte foretrukket, mens bomull brukes mest i kluter til vask av kroppen.

Fra slutten av 1900-tallet har mikrofiberkluter i syntetisk materiale blitt vanlig for vask av gulv, vinduer og andre harde flater.

Historie

Tekstiler har historisk vært tidkrevende å produsere og dyrt å anskaffe. Derfor ble planter og plantedeler og annet som krevde mindre å produsere, brukt der vi ville ha brukt kluter av tekstil i dag.

Gode kunnskaper om kluter i Norge finnes fra midten av 1800-tallet på grunn av de grundige studiene av renslighet som samfunnsforskeren Eilert Sundt gjennomførte. Han gjorde opptellinger av kluter i hushold utenom byene. I et bedrestilt hushold fant Sundt at en familie hadde syv kluter/håndklær. Han noterte:

  • «en hånddug for å tørke hender (et stykke fra en skjorte)
  • en bedre hånddug til ansigtet
  • en tvoge, en lin-klud til å vaske bordet og bordknivene
  • en lignede tvoge til kopper og gryter
  • en særskilt tvoge til at vaske småbarn
  • en uld klut til å vaske gulv
  • en lin-tvoge til å vaske gulv
  • en halmvisk eller hårknap til samme brug.»

I et annet hjem fant Sundt kun tre kluter: en til bordet, en til grytene og en til ansiktet.

I Sundts samtid på midten av 1800-tallet var den daglige rengjøringen blant vanlige folk enkel. Andre mindre kostbare materialer slik som snø, sand, halm og planter ble også brukt til rengjøring. Det fantes lite eller ingen oppvask fordi matstellet var enklere og tallerkener, bestikk og liknende ikke var i bruk.

Hygiene blir viktigere på 1800-tallet

På slutten av 1800-tallet vokser interessen for husarbeid og hygiene. Husmorskolene blir viktige utdannelsesinstitusjoner for kvinner, og rengjøring vokser fram som både et viktig fag og aktivitet. Kluter inngikk i svært mange ulike typer rengjøring, selv om interessen var mer rettet mot nye tekniske og kjemiske hjelpemidler.

Oppvasken blir på denne tiden en viktig del av husarbeidet og til oppvasken hører oppvaskklut, eventuelt supplert med børste. En skinnende hvit, ofte kloret oppvasklut på en blank og tørr stålkum ble oppfattet som et symbol på den skikkelige husmoren.

Vask med klut og vaskevannsfat var utbredt tidlig på 1900-tallet før dusj ble vanlig. Dette kunne foregå som «etasjevask» med ulike kluter til ulike deler av kroppen.

Norskproduserte kluter fra 1930

Lin har vært mye brukt som materiale til kluter.

linklut
Av .

Kluter har gjennom hele vår historie vært laget av tekstiler som har vært brukt til andre formål før de endte som kluter. Ferdiglagde norske kluter har blitt produsert siden 1930-tallet da A/S Lillestrøm Trikotagefabrik startet produksjon av strikkede skure- og vaskekluter med navnet «Dovre». Spesielt med disse klutene var at de var strikket, mens kluter ofte ellers var vevet.

Flere hjemmelagde kluter fra 2000

I forbindelse med en ny interesse for strikking i de første tiårene av 2000-tallet har flere bøker med oppskrifter på kluter og små håndklær vært populære. Grytekluter har gjennom hele 1900-tallet og frem til vår tid vært gjenstand for et vell av ulike mønster, farger og teknikker både i strikking og hekling, oftest i bomull. En del av gryteklutenes utforming vitner om at deres funksjon som dekorasjon har vært viktigere enn den praktiske nytten.

Typer kluter

Kjøkkenklut

Kjøkkenkluten kalles også oppvaskklut. Den brukes i forbindelse med matlaging, måltider og oppvask. Det finnes uskrevne regler for hva den ikke skal brukes til, slik som å tørke av gulv, husdyr eller ansikt. Slike regler blir ofte ikke fulgt, det viser både Eilert Sundts studier på midten av 1800-tallet og studier fra vår tid. Det er ulike måter å holde kjøkkenkluten ren på, slik som å vaske den i oppvaskmaskinen, sammen med klesvasken eller separat i oppvaskkummen. Kjøkkenkluten henger som regel til tørk på kranen, eller i nærheten av oppvaskkummen.

Mikrofiberklut

Mikrofibre har stor overflate og dermed god evne til å trekke til seg urenheter. Rengjøringsutstyr i mikrofiber har blitt dominerende fordi mikrofibrenes egenskaper minker behovet for å bruke såpe og andre rengjøringskjemikalier.

Mikrofiberkluter er laget av svært tynne syntetiske fibre. Mikrofiber har stor overflate og suger til seg fett og organiske materialer. På 1990-tallet revolusjonerte mikrofiberkluter vasken. Vasken tidligere på 1900-tallet ble utført med klut, varmt vann og såpe. Mikrofiberkluter vasker best med kaldt vann, uten såpe og er også effektive til rengjøring uten vann, såkalt tørre metoder. Sammenlignende tester viser at rengjøringseffekten ofte er bedre enn ved tradisjonelle metoder. En stor fordel for miljø og helse er at klutene reduserer bruken av vaskemidler, men de blir vasket i maskin med såpe etter bruk, så også med slike kluter benyttes det kjemikalier. Mikrofiberkluter sprer som alle syntetiske tekstiler mikrofiber, men i varierende grad.

Engangskluter

Våtservietter er en type engangskluter som er tilsatt fuktighet og rengjøringsmiddel.
våtservietter
Av /Shutterstock.

Engangskluter er kluter som er beregnet på korttidsbruk for så å kastes. De er vanligvis laget av syntetiske tekstiler, men kan også være laget av papir.

Våtservietter er en type engangskluter som er tilsatt fuktighet og rengjøringsmiddel. Fordi bakterier gror i fuktighet, blir de også tilsatt konserveringsmiddel og ofte også parfyme.

Miljø og anbefalinger for bruk

Det er vanskelig å sammenligne miljø og helsebelastningene ved ulike typer vask fordi det er mye vi ikke vet, og fordi det er mange ulike former for helse og miljøbelastninger. Følgende råd vil gi lavere miljøbelastning:

  • Ikke bruk engangskluter og våtservietter med unødvendig bruk av parfyme og konserveringsmidler.
  • Bruk mest mulig kluter av gjenbruksmaterialer. Vi har i dag et stort forbruk av tekstiler, og avlagte tekstiler er materiale som egner seg til kluter. Disse kan klippes eller rives til og eventuelt kantes med søm.
  • Ved bruk av mikrofiberkluter bør man følge anbefalingen for bruk med mest mulig tørre kluter, kaldt vann og ikke såpe.

Kluter bør skylles i varmt og deretter kalt vann etter bruk og henges godt oppvridd utstrakt på et sted der de kan tørke fort. Dette vil forhindre bakterievekst og dermed at de surner.

Annen bruk av ordet klut

Rød klut: En tyrefekter (torero) hopper til side etter å ha tiltrukket seg tyren med sin røde kappe. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I folkedrakttradisjonen i Gudbrandsdalen er klut et rektangulært tøystykke som er innfelt på skjorteskuldra. På bunader snakker man også om bringeklut, fotklut (sokker), hovuklut (lue). Fotklut og hovuklut var også begreper man i tidligere tider brukte om sokker og lue.

«Rød klut» som brukes mot en okse i tyrefekting, blir i overført betydning brukt om noe som kan hisse noen opp.

seilskip kan klut være en benevnelse på seil, for eksempel i uttrykket «sette alle kluter til».

Begrepet klutesamler ble tidligere brukt om tekstilstavfall som skulle resirkuleres. Papir ble tidligere laget av resirkulerte tekstiler (se Alvøens Papirfabrik).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sigurd Grieg, Norsk tekstil (Oslo: Norske Tekstilfabrikers Hovedforening, 1950), 351.
  • Eilert Sundt (1869). Om renligheds-stellet i Norge: til oplysning om flid og fremskridt i landet (JC Abelsted, 1869; repr., 1975).
  • Liv Gleditsch, Husmorboken, 4. opl. ed. (Oslo: Cappelen, 1938).
  • Klepp, Ingun Grimstad (2021). I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940.
  • Annola, Johanna; Drakman, Annelie; Ulväng, Marie (Red.). Med tvål, vatten och flit. Hälsofrämjande renlighet som ideal och praktik, ca. 1870–1930. 5. s. 129-156. Nordic Academic Press.
  • Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Norsk bunadleksikon, 2006
  • Ragnhild Bleken Rusten: Folkedrakt og bymote i Gudbrandsdalen 1650–1940; Dialektbetegnelser

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg