Tallerken er en forholdsvis flat skive til å spise av. Nå lages de oftest av porselen eller andre keramiske materialer. I gammel tid ble trebrikker eller brødleiver brukt som underlag for maten ved måltidene. Tallerkener med fordypning kom ikke i bruk før på 1400-tallet, og de ble alminnelige først langt senere. De eldste tallerkener har bred, flat fane og ganske liten fordypning. Materialet var helst tre, mens tinn var vanlig hos de høyere klasser.
Faktaboks
- Uttale
- tallˈerken
- Etymologi
- middelnedertysk, diminutiv av fransk ‘forskjærfat’
Dype tallerkener kjennes først fra utpå 1600-tallet. Tidligere drakk man som regel suppen av skåler. På 1700-tallet overtok fajanse, porselen og steintøy som det dominerende materiale. Siden tinntallerkener lett får riper, ble de etter hvert brukt som dekketallerkener, ofte med en brikke i bunnen.
Under funksjonalismen i 1930-årene og etterpå er både tallerkener og annet kjøkkentøy blitt standardisert for å passe i skap og oppvaskmaskiner. I tillegg er de keramiske materialene blitt utbedret for å tåle kraftigere slitasje.
I våre dager anvendes også nye kunststoffer til tallerkener, men fremdeles er det keramiske materialer som dominerer spisebordet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.