sporeplanter

Bregner er sporeplanter.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0
Snellene hører også til sporeplantene.

Et eksempel på sporeplante. Bjørnemose med sporofytter der sporene produseres.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Sporeplanter er landplanter som formerer seg ved sporer, ikke ved frø som frøplantene. Sporeplantene omfatter moser og karsporeplanter (sneller, kråkefotplanter og bregner).

Faktaboks

Også kjent som
kryptogamer

Frøplanter og sporeplanter har felles opphav, og utgjør sammen landplantene. Frøplanter, som til motsetning fra sporeplantene danner frø, kalles fanerogamer. Frøplanter danner også sporer, men hos denne gruppen fungerer de ikke som spredningsenhet (se sporehus).

Historisk systematikk

Sporeplanter kalles også kryptogamer. Dette begrepet ble først brukt av Carl von Linné. Tidligere ble kryptogamene regnet som en systematisk enhet. I moderne systematikk danner ikke sporeplantene en naturlig enhet, men det som kalles en parafyletisk gruppe. Dette vil si at ikke alle etterkommerne av gruppens felles opphav er inkludert i gruppen (i dette tilfellet frøplantene). Sopp og lav ble tidligere regnet med blant kryptogamene, men disse artene regnes i dag for å høre til et eget rike, soppriket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg