Nordland (geologi og landformer)

Her er Reine i Lofoten fra lufta. Rundt Lofoten er det mye fjell.

Artikkelstart

Geologien i Nordland preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) for cirka 400 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter (skifer og kalkstein), opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis, samtidig som flytende smeltemasse fra Jordens indre trengte opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Disse danner de spisse tindene langs kysten. Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen i foldesonen, sørvest–nordøst. Rana og Salten, som ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, har de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.

Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil 3,5 milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er senere noe omdannet. I den nordøstlige delen av fylket er det grunnfjellsområder, vesentlig granitt og granodioritt, blant annet i Narvikfjellene. Samme berggrunn finner en i et bredt belte nordover fra grenseområdene mot Sverige i Sørfold, over ytre del av Ofotfjorden og til Hinnøya. På Andøya finnes et lite område med de yngste bergartene på land i Norge, sedimentære avsetninger fra jura-kritt.

Kontinentalsokkelen utenfor Helgeland er særlig bred, og det er påvist at de tykke, sedimentære berglagene her inneholder olje og gass.

I store deler av Nordland reiser fjellene seg rett opp fra strandflaten som utgjør en brem av lavland langs kysten og er særlig velutviklet på Helgeland og i sørlige del av Salten. Særlig er Lofoten og Vesterålen kjent for sine ville fjellformasjoner som her ofte når helt ut mot havet. De høyeste fjellene ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, langs svenskegrensen i øst. Dette gjelder for eksempel Oksskolten, som er høyeste topp i Okstindane på Helgeland (1916 meter over havet), Suliskongen i Salten (1908 meter overe havet) og Storsteinfjellet i Ofoten (1893 meter over havet).

Fastlandet er sterkt oppskåret av fjorder, dels i foldekjedens hovedretning (det vil si langs kysten), dels på tvers. Smalest er Nordland ved Hellmobotn i Tysfjord, hvor avstanden i luftlinje mellom fjordbotnen og svenskegrensen bare er 6,3 kilometer. Fra det indre av fjordene fortsetter dalfører som ofte følger kystens hovedretning.

Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slutten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.

Nordland er etter fylkesrevisjonen 2020 landets fjerde største fylke i areal med 38 155 kvadratkilometer, som utgjør 11,8 prosent av hovedlandets areal. Ferskvannsarealet i fylket utgjør 2395 km2 eller 12,1 prosent av hovedlandets ferskvannsareal. Største innsjø er Røssvatnet, som etter regulering er landets nest største (218 kvadratkilometer, før reguleringen 190 kvadratkilometer).

En relativt stor andel av arealet i Nordland er lavtliggende, blant annet som følge av den velutviklede strandflaten. Således har Nordland 13,3 prosent av landets areal 0–300 moh. og 7,4 prosent over 900 meter over havet.

Fylket har etter Vestland størst breareal av landets fylker (881 kvadratkilometer varig dekket av snø og is i 2020, 2,3 prosent av fylkets areal). Nordland har tre av hovedlandets største breer: Vestre Svartisen, Østre Svartisen og Blåmannsisen (Ålmåjalosjiegna) som utgjør henholdsvis 221, 148 og 87 kvadratkilometer.

Nordland har hele 26,5 prosent av landets øyareal; den største øya er Hinnøya, landets største øy utenom Svalbard (søndre del ligger i Nordland). Største øy som ligger helt innen fylket, er Langøya (867 kvadratkilometer) som er Norges tredje største øy (etter Hinnøya og Senja). Nordland har til sammen vel 18 400 øyer.

Kystlinjen er svært lang, 5087 kilometer for fastlandet og 17 934 kilometer for øyene, og dette utgjør henholdsvis 20,2 og 30,8 prosent av hele landets kystlinje (utenom Svalbard).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg