banesykling

Sykkelsport. Bildet viser poengrittet for menn på velodromen under de olympiske leker i Athen 2004. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Banesykling er en konkurransegren i sykkelsport med ulike fartsøvelser på spesielle sykkelbaner, velodromer.

Banen

Velodromer har to langsider og to mer eller mindre kraftig dosserte svinger, vanligvis innendørs. I internasjonale mesterskap er indre baneomkrets som regel 200, 250 eller 333 m med nesten 50° helning øverst i svingene. Hastigheten kan bli over 80 km/t. Kjørebanen er av treverk (inne) eller betong/asfalt (ute), tidligere også grusbaner. Banesykler er lettere enn landeveissykler (ned til 6 kg), har fast nav uten frihjul og gir og mangler bremser.

Øvelser

Sprint

Den eldste baneøvelsen er sprint, et parløp etter utslagsmetoden. Distansen er vanligvis 1000 m, i innbyrdes oppgjør går den som først vinner to løp videre. Underveis er det mye taktisk kjøring, og syklistene kan stoppe helt opp og sitte balanserende på sykkelen for å tvinge motstanderen til å kjøre forbi. Det kjøres vanligvis for fullt kun de siste 200 m, hvor tiden tas. VM-øvelse fra 1895 (kvinner 1958). I 1000 m temporitt (kvinner 500 m) med enkeltstart gjelder det å kjøre raskest mulig. VM-øvelse fra 1966 (kvinner 1995).

Forfølgelsesritt

Forfølgelsesritt er også et parløp etter utslagsmetoden. Distansene er 4000 m for menn (profesjonelle tidl. 5000 m) og 3000 m for kvinner. Konkurrentene starter rett overfor hverandre på hver sin side av banen. Det gjelder å minske avstanden til syklisten foran, og rittet avgjøres før mål hvis en syklist blir innkjørt av sin motstander. VM-øvelse fra 1946 (kvinner 1958). I lagforfølgelse starter to firemannslag. VM-øvelse menn fra 1962.

Lagsprint

Lagsprint (olympisk sprint) for tremannslag er et temporitt over tre runder hvor to lag konkurrerer mot hverandre og starter på hver sin side av banen som i forfølgelsesritt. De to første rytterne på hvert lag trekker hver sin runde og gir seg deretter, mens tredjemann fullfører hele løpet. VM-øvelse menn fra 1995.

Poengritt

Poengritt er 40 km langt (kvinner 24/25 km) med fellesstart av over 20 syklister. Underveis får man poeng for innlagte spurter i visse runder. VM-øvelse fra 1980 (kvinner 1988). Madison et slags poengritt for tomannslag (menn) over ca. 50 km, hvor rytterne veksler om å sykle. VM-øvelse fra 1995. Keirin er en form for sprint over 2 km hvor rundt åtte ryttere starter samtidig. Farten trekkes gradvis opp av en ledende motorsykkel før rytterne slippes løs i en spurt. Keirin er en meget populær profesjonell japansk konkurranseform, som arrangeres som veddeløp. VM-øvelse fra 1980 (kvinner 2002).

Scratch

Scratch er fellesstartritt over en lang distanse (menn 15 km, kvinner 10 km), hvor det gjelde å komme først til mål. VM-øvelse fra 2002 (begge kjønn). Andre øvelser er seksdagersritt og sprint tandemsykling, samt stayerritt over lange distanser, bl.a. med motorpace, hvor man kjører bak en motorsykkel som minsker luftmotstanden betraktelig. I eliminasjonssykling blir sistemann i hver sprint tatt ut av løpet. I banesykling er også individuelle rekordforsøk på forskjellige distanser vanlig, særlig kjent er distanserekorden etter 1 times kjøring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg