bledningsskog

Bledningsskog er en skogform hvor man bygger på det enkelte tre (stammevis bledning) eller mindre grupper av trær (gruppevis bledning), i motsetning til bestandsskogbruket, hvor man bygger på større ensartet bestand som behandlingsenhet.

Man skiller mellom åpne og lukkede hogster. Den mest typisk lukkede hogst er bledning, der enkelttrær hogges for å gi plass til naturlig gjenvekst. Den mest åpne hogstformer er flatehogst (snauhogst). Mellom disse to ytterformene har en så gruppehogst, skjermstillingshogst og frøtrestillingshogst.

I bledningsskog har man trær av alle alderstrinn i ett og samme område, høster trærne etter hvert som de blir store nok, og regner med at de mindre trærne vil overta. I bledningsskogen er det derfor ikke klart skille mellom bestandspleie og slutthogst.

Bledning er en intensiv skogbehandling og forutsetter derfor gode vekstbetingelser. Den brukes atskillig i Mellom-Europa, men lite i Skandinavia, dels fordi det er vanskeligere å få tilfredsstillende gjenvekst her, og dels fordi avvirkning og fremdrift av tømmeret blir kostbart. Man må hente et visst driftskvantum fra et større område enn ved bestandsskogbruk, og risikoen for skader på gjenstående skog er stor.

Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer i det norske skogbruket. I forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifiseringsordningen PEFC Norge i 2023 var et av målene å øke andelen lukkede hogster. Lukket hogst, inkludert plukkhogst, anses å være en konkurransedyktig driftsform, men passer foreløpig bare på begrenset del (15 prosent) av skogarealet. Med tiden vil andelen lukkede hogster øke også i Norge. Overgangen fra et bestandsskogbruk til en mer kontinuerlig skog vil imidlertid kreve en gradvis omlegging, og kanskje kreve ett omløp, det vil si fra 60 til 100 år.