Fyrsetting, metode for bryting av fjell, anvendt før krutt og dynamitt kom i vanlig bruk. Prinsippet for fyrsetting er at det fyres opp et kraftig bål mot fjellet med «setteved». Setteveden var vanligvis tre fot lang og ca. 1/2 fot bred, av gran eller furu. Ved kraftig oppheting slår fjellet sprekker. Etter avkjøling ble det oppsprukne fjellet slått løs og hakket ut. Redskapen man da brukte, var hammer og bergjern. Bergjernet var en slags meisel på skaft. Fremdriften ved fyrsetting var 1–3 m i måneden.

Fyrsetting har trolig vært i bruk fra meget lang tid tilbake i dagnære gruver. Nede i gruvene hadde likevel metoden sine begrensninger, særlig i forbindelse med ventilasjon. Ved fyrsetting får den utbrente stoll et karakteristisk elliptisk tverrsnitt som gjenspeiler spenningene i fjellet. Driftsmåten var avhengig av store vedmengder som ofte førte til fullstendig avskoging omkring bergverkene, som f.eks. på Røros.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.