fyrsetting

Fyrsetting er en metode for bryting av fjell, som ble anvendt i bergverksdrift før krutt og dynamitt kom i vanlig bruk.

Prinsippet for fyrsetting er at det fyres opp et kraftig bål mot fjellet med «setteved». Setteveden var vanligvis tre fot lang og cirka en halv fot bred, og var av gran eller furu. Ved kraftig oppheting slår fjellet sprekker. Etter avkjøling ble det oppsprukne fjellet slått løs og hakket ut. Redskapen man da brukte, var hammer og bergjern. Bergjernet var en slags meisel på skaft. Fremdriften ved fyrsetting var 1–3 meter i måneden.

Fyrsetting har trolig vært i bruk fra meget lang tid tilbake i dagnære gruver. Nede i gruvene hadde likevel metoden sine begrensninger, særlig i forbindelse med ventilasjon. Ved fyrsetting får den utbrente stollen et karakteristisk elliptisk tverrsnitt som gjenspeiler spenningene i fjellet. Driftsmåten var avhengig av store vedmengder som ofte førte til fullstendig avskoging omkring bergverkene, som for eksempel på Røros.