slektskap - biologi

Slektskap er i biologien at én organisme er avkom av eller nedstammer fra den andre, eller at begge er avkom av eller nedstammer fra et tredje individ.

Begrepet slektskap brukes også for å beskrive forholdet mellom ulike grupper av organismer: mellom populasjoner av organismer, mellom arter, slekter av arter, familier av slekter, ordener av familier, og så videre. Se artiklene om fylogeni og systematikk.

Det er rådende teori i biologien at alle jordiske livsformer har et felles utspring, det vil si at alle levende organismer i siste instans er i slekt.

Når det gjelder slektskap mellom mennesker, må man skille mellom biologisk slektskap på den ene siden, og på den andre siden slektskap som sosialt fenomen (sosialt slektskap).

Slektskapsbegrepet

Generelt viser slektskap til forholdet mellom enheter tilhørende en felles genealogisk struktur. I biologien dannes slike strukturer ved at organismer gir opphav til nye generasjoner organismer. Det kan skje ved fisjon (celledeling) eller ved kjønnet formering.

Den genealogiske strukturen er totaliteten av forbindelseslinjene som knytter individene sammen. Dess færre ledd som atskiller to individer i denne strukturen, dess nærmere beslektet kan de sies å være.

Man skiller mellom lineært slektskap der det ene individet er avkom av eller nedstammer fra det andre, og kollateralt slektskap der begge er avkom av eller nedstammer fra et tredje individ.

Grader av slektskap

Graden av slektskap mellom to individer kan angis ved den såkalte relasjonskoeffisienten (etablert av Sewall Wright). Hos arter med kjønnet formering og diploid cellestruktur (for eksempel mennesker og de fleste øvrige virveldyr) vil denne (hvis vi ser bort fra mulige grader av innavl) gi 50 prosent mellom foreldre og barn, og mellom ordinære helsøsken, men 100 prosent mellom eneggete tvillinger. Den gir 25 prosent mellom besteforeldre og barnebarn, 12,5 prosent mellom søskenbarn og 3,13 prosent mellom tremenninger.

Hos arter med kjønnet formering men haploid diploid cellestruktur (for eksempel bier og andre sosiale insekter) er relasjonsskoeffisienten mellom relaterte individer høyere, for eksempel 75 prosent mellom ordinære helsøsken. Relasjonskoeffisienten gir imidlertid bare en indikasjon på den faktiske genetiske likheten mellom to relaterte individer; den er ikke et presist mål på denne (se genetikk).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Wright, Sewall. (1922). Coefficients of inbreeding and relationship. American Naturalist 56: 330-338.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg