ferskvannsfiske – lovgivning og forvaltning

Ferskvannsfisket reguleres av lakse- og innlandsfiskeloven av 15. mai 1992 nr. 47. Loven omfatter anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye), innenlandsfisk og andre ferskvannsorganismer. Loven ligger under Klima- og Miljødepartementet og forvaltes av Miljødirektoratet.

I ferskvann i Norge har grunneieren retten til fiske så langt eiendomsretten går. I elv danner djupålen grensen mellom eiendommer som ligger på hver sin side av elven. Djupålen er den dypeste rennen i elven. Der hvor djupålen ikke kan påvises, følger grensen midtlinjen i elven. Mellom naboeiendommer på samme side ligger fiskeretten, som eiendomsretten, til den eiendom hvis grunn under vannet ligger nærmest til eiendommen, i praksis vil det oftest si loddrett på midtlinjen. I innsjø som eies av private følger fiskeretten på samme måte eiendomsretten til vannområdet. Utenfor de private eiendomsområder er det adgang til å fiske for enhver. Dette gjelder for større innsjøer hvor den private eiendomsrett ikke kan påvises lenger enn til et visst dyp eller en viss avstand fra land.

Fiskeretten kan leies ut til enkeltpersoner eller foreninger eller disponeres gjennom fiskekort, men kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen uten når fiskeretten følger bruksretten til eiendommen.

Den som er over 18 år gammel og vil fiske etter anadrome laksefisker eller innlandsfisk, må hvert år før fisket tar til betale fiskeravgift til Statens fiskefond.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.