En kilenot er et passivt fiskeredskap som fanger laks etter ruseprinsippet. Kilenota er fast forankret og flyter loddrett i sjøen ved hjelp av tettsittende korker. To trestenger spiler ut nota. Et landgarn leder laksen inn i fornota. Fisken går så langs fornota og inn i de kileformede kalvene. Når laksen har passert d på tegningen, har den små muligheter til å slippe unna. Den fortsetter så til det innerste rommet, hvor den blir hentet ut av fiskeren.

Opprinnelsen til bruken av kilenot i Norge er noe uklar. En versjon går ut på at den ble utviklet på Sørvestlandet med utgangspunkt i rykkenota (giljenota). O. N. Løberg skriver i 1864 om «Stønoten», som er en avlegger av rykkenota. Dette redskapet har en kalv i åpningen i likhet med en ruse.

En annen versjon hevder at kilenota ble importert fra Skottland på 1860-tallet. På slutten av dette tiåret var det skotter som drev kilenotfiske i Namdalen.

Tallet på kilenøter steg kraftig frem mot århundreskiftet, og i 1903 var det rundt 8800 kilenøter på landsbasis. Norsk lakseeksport ble mangedoblet i tidsrommet 1860–1885. I perioden 1860 til 1960 var kilenota den viktigste fangstredskapen for anadrom laksefisk. Kilenøtene var så effektive at laksen måtte fredes på enkelte dager.

Etter 1960 økte fisket med drivgarn etter laks i norske farvann sterkt. I 1980 ble over halvparten av laksen tatt i drivgarn. Dette fisket ble imidlertid forbudt fra 1989.

Laksefiske i sjøen i dag forgår med kilenot eller krokgarn. Fra 2003 er det bare i Finnmark det er tillatt å fiske med krokgarn. Av omtrent 875 personer som nå fisker laks med faststående redskap, er vel 40 prosent bosatt i Finnmark. Det er relativt få fiskere som driver sjølaksefiske som en næring, de fleste driver på hobbybasis.

Det er mange grunner til at sjølaksefisket er sterkt redusert i de senere år. Laksen har vært overbeskattet, og mange kyststrekninger er nå helt stengt for laksefiske. På grunn av den gode tilgangen på billig oppdrettslaks har prisen på vill-laks relativt sett sunket sterkt.

I 2018 var det ifølge offentlig statistikk 900 kilenøter i sjøen på landsbasis. Flest var det i Finnmark (247), Trøndelag (173) og Vest-Agder (111). I disse kilenøtene ble det fanget vel 250 tonn fisk. Totalt sett er laksefiske med kilenot eller krokgarn av relativt liten økonomisk betydning.

  • Audun Dybdahl: Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder. Museumsforlaget 2018.
  • O. N. Løberg: Norges Fiskerier. Utg. av Det Kongelige Selskab for Norges Vel. Bentzens Bogtrykkeri. Kristiania 1864.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.