slektskap

Slektskap. Eksempel på den nærmeste slekten til et barn eller en ungdom («Ego», som betyr «jeg»), med vanlige norske slektskapstermer. Øverst vises de fire besteforeldrene. I andre linje vises (fra venstre): En onkel (fars svoger, gift med fars søster), en tante (fars søster), far, mor, en onkel (mors bror) og en tante (mors svigerinne, gift med mors bror). Nederst vises søsken (søster og bror), og søskenbarn (fettere og kusiner). Innenfor de stiplede linjene vises de lineære slektningene til «Ego». Utenfor vises de kollaterale slektningene.
Slekt
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Slektskap mellom mennesker kan ha to betydninger:

  • Biologisk slektskap bestemmes av biologisk arv, altså overføringen av arvestoffet DNA fra generasjon til generasjon gjennom eggceller og sædceller.
  • Sosialt slektskap bestemmes derimot av sosiale relasjoner – de grunnleggende er forholdene mellom foreldre og barn, mellom søsken og mellom ektefeller (eller personer i tilsvarende anerkjente parforhold). Her vil ulike samfunn regne slektskap på forskjellige måter. Et av mange eksempler på at sosialt slektskap ikke nødvendigvis henger sammen med biologisk slektskap, er adopsjon.

Begrepet slektskap brukes også om biologisk slektskap mellom andre typer levende organismer. Dessuten kan man snakke om slektskap mellom kulturelle tradisjoner, språk og lignende.

Utdyping

En såkalt genealogisk struktur, der enhetene gir opphav til nye generasjoner av enheter. Slektskap handler om hvor nært enhetene er hverandre i en slik struktur, enten det gjelder slektskap mellom mennesker, mellom andre slags levende organismer eller mellom språk, kulturelle tradisjoner og lignende.
Slektskap
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

De ulike betydningene av begrepet slektskap har viktige fellestrekk. I sin mest generelle betydning uttrykker slektskap forholdet (den relative avstanden) mellom enhetene i genealogiske strukturer. Slike strukturer dannes ved at enhetene som de består av jevnlig gir opphav til nye generasjoner av enheter. Avstanden (slektskapet) mellom to enheter i en slik struktur kan således uttrykkes konkret gjennom antallet enheter (ledd) som forbinder dem, eller mer løselig som «nært» eller «fjernt».

Slektskapsbegrepet brukes særlig om forholdet mellom biologiske typer enheter (individuelle organismer, populasjoner av organismer, arter, og så videre; se slektskap – biologi), men også i andre typer sammenhenger. For eksempel kan forholdet mellom tradisjoner av kulturell type uttrykkes som slektskap. Man kan karakterisere to språk som beslektet, hvis de har utviklet seg fra et felles urspråk. Det er grunnlaget for inndeling i språkfamilier. Sosiale relasjoner i menneskelige samfunn uttrykkes også i stor grad som slektskap – mer eller mindre uavhengig av biologiske forhold (se slektskap – samfunnsvitenskap).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg