Slektskap uttrykker forholdet (avstanden) mellom enhetene i genealogiske strukturer (relativt nært eller relativt fjernt). Slike strukturer kan for eksempel være av biologisk, sosial eller kulturell type. I sistnevnte tilfelle kan enhetene bestå for eksempel av språk eller tradisjoner. I en slik sammenheng kan man si at to språk er (nært eller fjernt) beslektet, hvis de kan påvises å ha utviklet seg fra et felles urspråk. Noen regner imidlertid slik bruk av begrepet som metaforisk og mener at slektskap primært viser til forhold mellom enheter i genealogiske strukturer av biologisk type, for eksempel til forhold mellom individuelle organismer, mellom populasjoner av slike organismer eller mellom arter.

Hos mennesker og andre arter med kjønnet formering består biologisk slektskap i utgangspunktet i at alle individer er beslektet med to andre individer av motsatt kjønn (dets biologiske foreldre). I neste omgang impliserer slektskap mellom individer enten at det ene nedstammer fra det andre gjennom ett eller flere ledd eller at de begge er barn av, eller nedstammer, fra et tredje. Man skjelner mellom lineære og kollaterale slektninger. Et individs lineære slektninger i oppstigende linje (ascendenter) er foreldre, besteforeldre osv., i rett nedstigende linje (descendenter) barn, barnebarn osv. Kollaterale slektninger er de som nedstammer fra individets foreldre, altså dets hel- og halvsøsken og deres avkom (første sidelinje). Kollateraler i annen og tredje sidelinje er de som nedstammer henholdsvis fra individets besteforeldre og oldeforeldre.

Som sosialt fenomen bygger slektskap på tre typer primærrelasjoner: mellom foreldre og barn, mellom barn av samme foreldre (søsken) og mellom foreldrene, altså to primærrelasjoner av konsangvin type (blodsbåndbasert) og én av affinal type (ekteskap/svogerskap). Selv om affinale relasjoner ikke er slektskap i substansiell (blodsbåndbasert) forstand, utgjør de en integrert del av slektskap, forstått som sosialt fenomen. I noen teorier om slektskap blant mennesker framstår den primære affinale relasjonen (ekteskap/anerkjent parrelasjon) faktisk som den mest grunnleggende relasjonen i alle menneskelige slektskapssystemer.

Uansett, da slike systemer er bygget på de sosiale aspektene ved ulike typer slektskapsrelasjoner, er det heller ikke slik at relasjonene mellom foreldre og barn og mellom søsken nødvendigvis samsvarer med biologisk slektskap. Ved adopsjon er det f.eks. ikke slikt sammenfall mellom den biologiske og den sosiale relasjon. I mange samfunn, særlig utenfor den industrialiserte verden, spiller slektskap som et system av sosiale relasjoner en stor rolle, idet det danner grunnlag for gruppedannelser og for fordelingen av rettigheter og plikter mellom enkeltpersoner og mellom grupper langt ut over den engere familie. Slektskapet gir altså et grunnlag for kategorisering av mennesker i samfunnet, og de kategorier som dannes på denne måten, kommer gjerne til uttrykk i et sett av slektskapsbetegnelser. Således kan en person i mange samfunn omtale alle de menn som faller i samme kategori som hans mor og morbror med betegnelsen «morbror». En slik terminologi uttrykker et visst statusfellesskap mellom de personer som tiltales og omtales med samme betegnelse. I mange stammesamfunn vil det system av sosiale relasjoner som bygger på slektskap omfatte så å si hele den sosiale struktur, og man kan da snakke om «slektskapsbaserte» samfunn. Her vil man også ofte finne ulike former for fiktivt slektskap som adopsjon, blodsbrorskap o.l.

Slektskapssystemer varierer i ulike samfunn med hensyn til arten og rekkevidden av det slektskap som anerkjennes og som får rettighetsdefinerende betydning. I svært mange samfunn gir slektskap basert på avstamning regnet i én linje (unilineært slektskap) spesielle rettigheter. Disse kan omfatte medlemskap i en slektskapsgruppe, en korporasjon med politiske og økonomiske rettigheter (se klan og ættelinje). Dessuten kan suksesjon til rangs- og lederskapsposisjoner og arv av materielle goder organiseres ut fra unilineært slektskap. Den vanligste form for dette er kanskje patrilineært eller agnatisk slektskap, hvor det er slektskapet regnet i farslinjen som gis slik rettighetsdefinerende betydning. Meget utbredt er også former for matrilineært eller uterint slektskap, hvor det er avstamning regnet i morslinjen som gjøres særlig relevant. Dette medfører ikke nødvendigvis at kvinner får større rettigheter i samfunnet enn tilfellet er i samfunn med patrilineære slektskapsgrupper. I matrilineære systemer overføres rangs- og lederskapsposisjoner fra en mann til hans søsters sønn; det er således menn som innehar og utøver rettigheter som overføres gjennom kvinner (se matriarkat).

Mer sjeldne er samfunnsformer hvor både matrilineær og patrilineær avstamning gir grunnlag for dannelsen av slektskapskorporasjoner, men med forskjellige rettigheter knyttet til dem. I slike samfunn vil det være én type slektskapskorporasjoner som rekrutteres patrilineært og som har fellesrettigheter i f.eks. jord og annen fast eiendom, og én type som rekrutteres matrilineært og som har fellesrettigheter i f.eks. husdyr og annet løsøre. På denne måten vil en person arve jord patrilineært og løsøre matrilineært.

Som et motstykke til de unilineære systemer har man de bilaterale eller kognatiske. Her gir ikke slektskapet i seg selv grunnlag for gruppedannelse. De samme typer rettigheter overføres både gjennom menn og kvinner, og man kan f.eks. arve jord og annen eiendom både fra mors og fars slektninger. I vårt samfunn har vi et bilateralt slektskapssystem. Frem til 1970-årene var det vanligst at familienavn ble overført patrilineært, men det har i økende grad blitt slik at flere velger å overføre navnet matrilineært eller å gi barnet navn fra begge slektslinjer. Den gammelnordiske ætteorganisasjonen (se ætt) var også basert på bilaterale prinsipper, selv om slektninger på farssiden f.eks. hadde arverett fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Selv i samfunn med markante unilineære slektskapsgrupper anerkjennes slektskap både på mors- og farssiden. Det slektskap som ikke innebærer spesielle rettigheter og plikter, danner ofte grunnlag for nært vennskap og gjensidig hjelp og samarbeid.

  • Schackt, Jon. (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.