Ektefellenes formuesforhold er reglene om hvilken rådighet ektefellene har over sine eiendeler under ekteskapet, hvordan ektefellenes formuer skal fordeles etter ekteskapets opphør og hvilke avtaler ektefellene kan gjøre om delingsoppgjøret. Reglene om ektefellers formuesforhold er gitt i ekteskapsloven av 4. juli 1991.

Felleseie

Felleseie er ekteskapslovens normalordningen for ektefellenes formuesordning. Felleseie går ut på at ektefellenes samlede formues som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Felleseie inntrer automatisk når partene gifter seg.

Særeie

Ektefellene kan avtale at de i stedet for felleseie skal ha særeie. Særeie innebærer at det ektefellene eier eller senere erverver, skal være unntatt fra likedeling. En slik avtale om særeie må inngås i form av ektepakt. Et særeie kan være helt eller delvis, det vil si at det enten kan omfatte alt ektefellene eier, eller bare visse deler av det. Har man avtalt særeie, blir ting som trer i stedet for midler som er særeie, også særeie.

Grunnen til at ektefellene oppretter ektepakt om særeie, er som regel at de ikke ønsker at midlene skal deles likt ved ekteskapets opphør ved skilsmisse eller død. I praksis gjøres av og til eiendeler til en ektefelles særeie fordi ektefellene ønsker å beskytte midlene mot den andre ektefellens kreditorer. Som omtalt nedenfor er særeie i slike tilfeller ikke nødvendig.

Særeie for konkrete verdier gitt som arv eller gave kan også etableres gjennom påbud fra giver eller arvelater.

Råderett over eiendeler

Så lenge ekteskapet består, er det liten forskjell mellom felleseie og særeie. Hver av ektefellene råder fritt over det han eller hun bringer inn i felleseiet og sitt eventuelle særeie. Og en ektefelles kreditorer kan bare ta beslag i debitorektefellens eiendeler. En ektefelles midler er således både ved felleseie og særeie beskyttet mot den andre ektefelles kreditorer. Forskjellen mellom særeie og felleseie kommer først og fremst til syne dersom ekteskapet blir oppløst eller når den ene ektefelle dør. I slike tilfeller skal felleseiet som hovedregel deles likt mellom ektefellene eller den gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger, mens ved særeie tar hver sitt. Men her er et vesentlig unntak. Med mindre det vil være åpenbart urimelig, kan hver ektefelle kreve at midler som klart kan føres tilbake til verdier vedkommende eide da ekteskapet ble inngått eller har fått ved arv eller gave, ikke skal deles, såkalt skjevdeling.

Regelen om at hver ektefelle råder over sitt, gjelder ikke ubetinget. Visse disposisjoner kan man ikke foreta uten ektefellens samtykke. Dette gjelder salg eller pantsettelse av fast eiendom som tjener til felles bolig, og oppsigelse av leilighet som er felles bolig. Videre kreves også samtykke hvis man ønsker å disponere over løsøre som hører til det felles innbo, eller tjener til barnas personlige bruk. Nekter en ektefelle i slike tilfeller uten «skjellig grunn» å gi sitt samtykke, kan skifteretten gjøre det i stedet. Hvis en ektefelle uten samtykke selger eller bortleier den felles bolig, kan den krenkede ektefelle kreve avtalen gjort om igjen. Dette gjelder også ved løsøre, men da bare dersom medkontrahenten ikke var i god tro.

Gaver mellom ektefeller

Uansett om ektefellene har felleseie eller særeie, kan de fritt gi hverandre gaver eller på annen måte inngå avtaler med hverandre. Skal en gave være gyldig, må den inngås i ektepakts form. Det gjelder både hvis gaven skal være mottagerens særeie eller hvis den skal tilhøre den delen av felleseiet som mottageren råder over. Visse gaver er imidlertid gyldige uten ektepakt. Det gjelder for det første vanlige smågaver og gaver som sikrer den annen ektefelle føderåd, livrente eller livsforsikring.

Gave som krever ektepakt må tinglyses for å stå seg overfor giverens kreditorer. Men selv om ektepakt er opprettet og tinglyst kan kreditorene til giveren under visse betingelser likevel beslaglegge gaven. Har en ektefelle gitt den annen en gave, kan den omstøtes dersom giveren går konkurs innen to år etter at gaven ble gitt. Er gaven av en verdi av mer enn ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den omstøtes hvis konkurs inntrer innen fem år dersom det ikke bevises at ektefellen fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.

Arveoppgjør

Dersom ektefellene hadde formuesordningen felleseie, vil den gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskifte med avdødes øvrige arvinger etter loven. Hvis gjenlevende ektefelle ikke kan eller vil benytte retten til uskifte, vil skifteoppgjøret foregå i to etapper. Først deles ektefellenes felleseiet etter at det er gjort fradrag for gjeld. Deretter deles den avdøde ektefellens andel av felleseiet mellom arvingene.

Den gjenlevende ektefellen vil ha krav på arv etter avdøde. Arveretten utgjør en firedel eller en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp dersom avdøde hadde barn eller fjernere livsarvinger. Hvis de nærmeste slektsarvingene er avdødes foreldre eller foreldrenes etterkommere, arver ektefellen en halvpart eller en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis det bare er fjernere slektninger, er ektefellen enearving.

Dersom ektefellene hadde særeie, vil ikke den gjenlevende ektefellen ha rett til å sitte i uskifte med mindre uskifteretten er bestemt i ektepakt eller testament eller de andre arvingene gir sitt samtykke til uskifte. Arven skal beregnes av det arvelateren etterlater seg (dødsboet). Det skal ikke som ved felleseie skje et oppgjør i to etapper.

Historikk

Gjennom tidene har formuesforholdet mellom ektefellene vært ordnet på forskjellige måter. I gammel norsk rett var særeie det normale. Etter hvert gikk utviklingen mer i retning av at ektefellenes formue smeltet sammen. Dette formuesfellesskap gikk i Christian 5s Norske Lov av 1687 over i et fullstendig sameie, som uten videre inntrådte ved ekteskapets stiftelse.

Disse regler ble i hovedtrekk opprettholdt ved lov om ektefellers formuesforhold av 29. juni 1888. Det felleseie som denne loven la til grunn som normalordning i ekteskapet, innebar i realiteten et sameie mellom ektefellene til felleseiets midler. Sameiet var imidlertid av en noe spesiell karakter, idet det var mannen som disponerte over det hele. Selv om den gifte kvinnen ved loven av 1888 uttrykkelig ble erklært myndig, var det bare over sitt eventuelle særeie hun hadde økonomisk frihet.

Dette prinsipp ble forlatt ved lov om ektefellers formuesforhold av 20. mai 1927, som innførte rettslig likestilling mellom ektefellene. Begrepet felleseie ble opprettholdt, men dette felleseie har et helt annet innhold enn etter loven av 1888.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holmøy, Vera & Lødrup, Peter: Ekteskapsloven [...] med kommentarer, 2. utg., 2001, isbn 82-417-1148-4
  • Lødrup, Peter og Sverdrup, Tone: Oversikt over familieretten, 6. utg., 2020, isbn 9788202610424
  • Lødrup, Peter og Sverdrup, Tone: Familieretten, 9. utg., 2021, isbn 978-82-91724-16-4
  • Strandbakken, Asbjørn: Ekteskapsloven [...], 3. utg., 2019, isbn 9788205531406

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg