foreldre

Foreldre og barn på tur
Foreldre er personer som har barn.
Foreldre og barn på tur
Av /Unsplash.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Foreldre er personer som har barn (avkom).

Biologiske foreldre er de som barnet har fått gener fra (altså arvestoff, DNA). Dette overføres gjennom kjønnscellene (egg og sæd). Foreldrene er barnets førstegrads slektninger i biologisk forstand.

Sosiale foreldre er de som barnet selv kjenner som mor eller far. Hvis de biologiske foreldrene ikke blir barnets sosiale foreldre, blir foreldreskapet oppfylt av de som trer inn i denne rollen, for eksempel adoptivforeldre, steforeldre eller fosterforeldre.

Juridiske foreldre er de som har foreldreansvaret etter loven. For eksempel blir adoptivforeldre i kraft av adopsjonen også barnets juridiske foreldre.

Barn av samme par foreldre er søsken.

Foreldreskap i biologien

Hos alle arter med kjønnet formering har alle individer to biologiske foreldre, én av hvert kjønn: én hunn og én hann. Hos arter der avkommet under oppveksten avhenger av én eller begge foreldre for fôring og eventuelt orientering (opplæring), kan vi dessuten snakke om foreldreskap: foreldrenes typiske atferd overfor avkommet i oppvekstperioden.

Blant høyerestående arter (som pattedyr og fugler) er avkommets overlevelse i regelen avhengig av at det artsspesifikke foreldreskapet oppfylles på tilfredsstillende måte.

Foreldreskap hos mennesker

Hos mennesker er oppvekstperioden spesielt lang og omfattende. Det gjør foreldreskapet krevende. Som regel vil en videre krets av voksne individer også trekkes inn i foreldrenes sosialisering og orientering av sine barn. Dermed knyttes disse til et nettverk av sosiale relasjoner (til søsken, besteforeldre, foreldres søsken, og så videre) som i likhet med forholdet til foreldrene også vil strekke seg utover oppveksten og vare livet ut.

Sosialt slektskap danner på denne måten et slags grunnmønster for sosiale relasjoner i menneskelige samfunn.

Menneskelige slektskapssystemer og samfunn kan altså i utgangspunktet forstås som grunnfestet på foreldreskapet, uansett hvem som oppfyller dette. Det trenger ikke nødvendigvis være de biologiske foreldrene. Hos mennesker finner vi dermed flere ulike kategorier foreldre.

Foreldre av samme kjønn og moderne bioteknologi

Mødre og barn
I Norge fikk lesbiske par tilgang til å lage barn ved hjelp av assistert befruktning etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009.
Mødre og barn
Av /Johner/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I dag kan foreldreskapet også oppfylles av homofile og lesbiske par. Ved å adoptere hverandres barn kan disse dessuten bli barnas juridiske foreldre.

Moderne bioteknologi gjør det mulig for flere å få barn. Assistert befruktning, eventuelt med donorsæd, har blitt en vanlig måte å hjelpe ufrivillig barnløse heterofile par, lesbiske par og enslige kvinner til å bli foreldre.

Lesbiske par fikk tilgang til assistert befruktning med bruk av donorsæd etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009, og enslige kvinner etter en lovendring 1. juli 2020. I juli 2020 ble det også gjort endringer i bioteknologiloven som tillater eggdonasjon.

Surrogati

Såkalt gestasjonell surrogati innebærer at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til den eller de som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre.

Dette er så langt ikke tillatt i Norge, men norsk lov hindrer ikke per i dag norske statsborgere å inngå surrogatikontrakter i utlandet, og det er velkjent at nordmenn de siste tiårene har brukt surrogat i andre land. Blant disse finner man heterofile par med fertilitetsproblemer, homofile par og enslige.

Den som leverer egget ved gestasjonell surrogati kan være intendert mor (den som skal være barnets juridiske og sosiale mor), eller en eggdonor. I sistnevnte tilfelle har barnet ei «donormor» (som er den biologiske mora), ei surrogatmor eller «fødemor» (kvinnen som føder barnet) i tillegg til den juridiske og sosiale mora (samt juridiske far eller medmor).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Schackt, Jon (2017): Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Slektskap, familie og ekteskap

Jon Schackt
Professor emeritus i sosialantropologi, UiT – Norges arktiske universitet