Kristendommen har gjennom hele sin historie ikke bare handlet om rett tro, men i høy grad også om de rette handlinger. Etter kristen oppfatning er en tro uten gode gjerninger en død tro. Etikk har derfor hele tiden vært en viktig del av den kristne teologien.

Den teologiske etikken er nært knyttet til den allmenne og den filosofiske etikken, både i innhold og metode. De ti bud i Det gamle testamente har gjennom store deler av kristendommens historie blitt sett på som en sammenfatning av en felles etikk for alle mennesker. Gud har etter kristen tro skapt alle mennesker, og han har også gitt en grunnleggende etisk lov som gjelder for alle.

Jesu liv har ofte – både blant teologer og filosofer – vært fremhevet som et ideal for menneskelivet. Også når det gjelder etisk metode og etisk argumentasjon har den kristne etikken gjennom det meste av sin historie stått i nær kontakt med den filosofiske etikken, noe den også gjør i dag.

På den annen side har den kristne etikken fremhevet bestemte normer og verdier, og den har utviklet egne etiske modeller, som skiller den fra filosofisk etikk. Normene og verdiene hevdes teologisk sett å ha sitt grunnlag i åpenbaringen, som ikke uten videre er tilgjengelig for alminnelig menneskelig erkjennelse. I praksis er de forankret i Jesu liv og forkynnelse ifølge Det nye testamentets beretninger.

Det er gjort mange forsøk på å sammenfatte Jesu liv og forkynnelse som grunnlag for en spesiell kristen etikk. Et klassisk forsøk ligger i de monastiske løftene (klosterløftene) om lydighet, fattigdom og kyskhet. I disse punktene sammenfattes noen sentrale sider ved Jesu liv som forbilde for munkenes og nonnenes liv i radikal Kristusetterfølgelse. Sammenfatningen av Jesu etiske forkynnelse har man ofte funnet i Bergprekenen og i det dobbelte kjærlighetsbudet om å elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv (Matt 22, 36–40).

I middelalderen tenkte man gjerne at Jesu forkynnelse i Bergprekenen var så radikal at den ikke kunne gjøres gjeldende for alle kristne. Den var forbeholdt livet i klostrene, der Kristusetterfølgelsen ble satt i system på en annen måte enn det som var mulig i samfunnet ellers.

Reformasjonen på 1500-tallet brøt med middelalderkirkens forestillinger om to nivåer av et kristent liv, ett i klosteret – basert på munkeløftene og Bergprekenen – og ett utenfor, basert på de ti bud. Bergprekenens forkynnelse brukes nå i protestantisk teologi først og fremst som et speil som skal vise alle mennesker at de i seg selv er syndere.

Ifølge Luther er Bergprekenens etikk et grunnlag for det kristne livet; et grunnlag som man riktignok ikke kan bygge samfunnet på, men som enhver kristen ved hjelp av Den hellige ånd kan basere sitt eget kristenliv på. Den reformerte kirke, ved Calvin, gikk lenger enn den lutherske i forsøket på å anvende Jesu forkynnelse også som grunnlag for organiseringen av samfunnet.

Den lutherske tradisjonen har argumentert med den såkalte toregimentslæren, som trekker et skille mellom den rettferdigheten som gjøres gjeldende i den kristelige og den som gjøres gjeldende i den politiske sfære. Samfunnet er bygd på den borgerlige rettferdighet som er forankret i skapelsen og fornuften, og er den samme for alle, uavhengig av tro og religion. Denne rettferdigheten må settes ut i livet med makt, siden synden finnes i verden. Blant de kristne rår derimot den kristne rettferdighet, der man ikke mottar etter fortjeneste, men ut fra nåde, og der ingen andre våpen enn ordet kan tas i bruk.

I teologien er etikk en egen deldisiplin innen systematisk teologi. Men også den historiske teologien arbeider i betydelig utstrekning med etiske emner.

  • Andersen, Svend: Som dig selv : en indføring i etik, 3. udg., 2003, isbn 87-7288-646-3, Finn boken
  • Christoffersen, Svein Aage: Handling og dømmekraft : etikk i lys av kristen kulturarv, 1994, isbn 82-518-3218-7, Finn boken
  • Heiene, Gunnar & Svein Olaf Thorbjørnsen: Fellesskap og ansvar: innføring i kristen etikk, [2. utg.], 2001, isbn 82-15-00036-3, Finn boken
  • Johansen, Kjell Eyvind & Arne Johan Vetlesen: Innføring i etikk, [rev. utg.], 2000, isbn 82-00-12993-4, Finn boken
  • Wyller, Truls: Etikkens historie, 1996, isbn 82-456-0049-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.