Jordskifterett, særdomstol som treffer en rekke avgjørelser etter jordskifteloven av 21. juni 2013, se særlig lovens kapittel 2 og 3. Loven trådte i kraft 1. januar 2016. Retten kan blant annet løse opp sameier, forme nye eiendommer ved å bytte grunn og rettigheter, foreta deling av eiendommer, omforme eiendommer samt fastsette grenser og rettsforhold. Dessuten kan jordskifteretten foreta rettsutgreiing, der gjeldende rettsforhold i et område med sameie eller rettslig grunnet sambruk klarlegges.

Formålet med jordskifterettene er å legge til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom, se lovens § 1-1. De som kan kreve jordskifte, er eiere av registrert grunneiendom, de som har rettigheter knyttet til fast eiendom, samt festere (§ 1-5). Dessuten kan offentlig myndighet og andre tiltakshavere med hjemmel til å ekspropriere til tiltak og anlegg kreve jordskifte.

Jordskifterettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Denne settes da med sakkyndige dommere som kalles jordskiftelagdommere. Tidligere hadde man en mer komplisert ordning der jordskifterettenes avgjørelser dels kunne ankes til lagmannsretten, dels til jordskifteoverretten, og i noen tilfeller var det nødvendig å anke til begge for å få en full overprøving av saken. Denne ordningen ble opphevet da loven av 2013 trådte i kraft, og jordskifteoverrettene ble samtidig avskaffet. De saker som verserte for jordskifteoverrettene da den nye loven trådte i kraft, er overført til lagmannsrettene for avsluttende behandling.

Embetskretsen for en jordskifterett kalles jordskiftesokn. Det fins (2016) 34 jordskifteretter.

Det fantes regler om jordskifte allerede i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Disse reglene ble stort sett videreført i Christian 4s Norske Lov av 1604 og Christian 5s Norske Lov av 1687. Den første norske jordskifteloven ble vedtatt i 1821. Den ble erstattet av en ny lov i 1857, som igjen ble avløst av ny lov i 1882. Med hjemmel i denne ble det i 1883 opprettet en særdomstol for jordskifte, kalt utskiftningsretten. Dette var forløperen til vår tids jordskifteretter. Begrepet jordskifte ble innført i 1950, da enda en ny lov så dagens lys. I 1979 kom det enda en ny lov, og da ble rettsutgreiing tillagt jordskifterettens oppgaver. Rettens saksfelt har i senere år endret seg fra bare å omfatte landbrukseiendommer til å dekke alle forhold omkring fast eiendom, også i byer og tettsteder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.