Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har det overordnede ansvaret for å utforme en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv, levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Det har også ansvaret for å koordinere arbeidet for fattigdomsbekjempelse.

Anniken Hauglie fra Høyre er Arbeids- og sosialminister.

ASD har en rekke underliggende etater. Disse inkluderer NAV, Arbeidstilsynet, Pensjonstrygden for sjømenn, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens pensjonskasse og Trygderetten. I tillegg har ASD en rekke tilknyttede virksomheter, henholdsvis Arbeidsretten, Riksmekleren og Norsk arbeidslivsforum.

ASD har med Arbeidsdirektoratet og velferdsetaten (NAV) ansvaret for den største posten på statsbudsjettet, nemlig sosiale stønader, trygder og pensjoner som utgjør nærmere 500 milliarder kroner.

Historikk

Arbeids- og sosialdepartementet ble opprinnelig opprettet i 1885 og har siden den gang hatt navn som Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Arbeids- og sosialdepartementet ble opprettet i 2004 og overtok da funksjonene fra det tidligere Sosialdepartementet samt deler av arbeidsområdet til det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fra Kommunal- og regionaldepartementet. Navnet Sosialdepartementet forsvant da Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble opprettet i 2006, og de sosiale sakene ble da integrert i Arbeidsdepartementet. I tillegg ble innvandrings- og integreringssaker og same- og minoritetssaker overført fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Arbeidsdepartementet ble opprettet 1. januar 2010. Da ble innvandrings- og integreringssaker og same- og minoritetssaker overført til henholdsvis Justis- og politidepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fra 2014 ble navnet Arbeids- og sosialdepartementet.

Organisering og ansvar

Arbeids og sosialdepartementet har spilt en sentral rolle i en av hovedkonfliktlinjene i den norske statsforvaltningen. Denne konfliktlinjen dreier seg rundt spørsmålet om hvorvidt departementene og etatene skal styres av faglige interesser, eller av politiske interesser. Dette er et stort spørsmål som går til kjernen av vårt demokratiske system. Et system hvor faginteressene får for sterk stilling kan virke udemokratisk og elitistisk.

Et slikt system utviklet seg i Sosialdepartementet i årene etter krigen, med daværende helsedirektør Karl Evangs sterke innflytelse. Evang er an av de mest markante byråkratene i norsk historie, og var ansvarlig for at Medisinaldirektoratet (Helsedirektoratet) i noen år var en del i Sosialdepartementet.

Dette direktoratet sto i sentrum for striden mellom et politisert fagstyre og en tradisjonell embetsstyring basert på regler og rutiner. Dette fagstyret hadde politisk støtte i Arbeiderpartiet, noe som endret seg utover på 70 og 80- tallet.

I våre dager er det etablert praksis og betydelig enighet om at embetsverket og fagfolkene er politisk nøytrale, og lojale mot politiske vedtak. De skal fungere som sekretariater for den politiske ledelsen i departementene, og utrede og utføre politiske vedtak gjort i Stortinget og Regjeringen.

Navneendringer

  • 1885 – 1946: Arbeidsdepartementet
  • 1946 – 1948: Sosialdepartementet
  • 1948 – 1989: Kommunal- og arbeidsdepartementet
  • 1990 – 1992: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
  • 1993 – 1997: Kommunal- og arbeidsdepartementet
  • 1998 – 2004: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
  • 2004 – 2005: Arbeids- og sosialdepartementet
  • 2006 – 2009: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  • 2010 – 2014: Arbeidsdepartementet
  • 2014 – d.d: Arbeids- og sosialdepartementet

Oversikt over statsråder i Arbeidsdepartementet finnes i tabellen over Norge – Statsråder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg