Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) var et norsk departement.
Arbeids- og sosialdepartementet
Historikk
Arbeids- og sosialdepartementet ble opprinnelig opprettet i 1885 og har siden den gang hatt navn som Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdepartementet.
Da arbeids- og sosialdepartementet gjenoppstod i 2004 overtok det funksjonene fra det tidligere Sosialdepartementet, samt deler av arbeidsområdet til det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fra Kommunal- og regionaldepartementet. Navnet Sosialdepartementet forsvant da Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble opprettet i 2006, og de sosiale sakene ble da integrert i Arbeidsdepartementet. I tillegg ble innvandrings- og integreringssaker og same- og minoritetssaker overført fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Arbeidsdepartementet ble opprettet 1. januar 2010. Da ble innvandrings- og integreringssaker og same- og minoritetssaker overført til henholdsvis Justis- og politidepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fra 2014 ble navnet Arbeids- og sosialdepartementet.
Organisering og ansvar
Arbeids og sosialdepartementet har spilt en sentral rolle i en av hovedkonfliktlinjene i den norske statsforvaltningen. Denne konfliktlinjen dreier seg rundt spørsmålet om hvorvidt departementene og etatene skal styres av faglige interesser, eller av politiske interesser. Dette er et stort spørsmål som går til kjernen av vårt demokratiske system. Et system hvor faginteressene får for sterk stilling, kan virke udemokratisk og elitistisk.
Et slikt system utviklet seg i Sosialdepartementet i årene etter krigen, med daværende helsedirektør Karl Evangs sterke innflytelse. Evang var en av de mest markante byråkratene i norsk historie, og var ansvarlig for at Medisinaldirektoratet (Helsedirektoratet) i noen år var en del i Sosialdepartementet.
Dette direktoratet sto i sentrum for striden mellom et politisert fagstyre og en tradisjonell embetsstyring basert på regler og rutiner. Dette fagstyret hadde politisk støtte i Arbeiderpartiet, noe som endret seg utover i 70- og 80-åra.
I våre dager er det etablert praksis og betydelig enighet om at embetsverket og fagfolkene er politisk nøytrale, og lojale mot politiske vedtak. De skal fungere som sekretariater for den politiske ledelsen i departementene, og utrede og utføre politiske vedtak gjort i Stortinget og Regjeringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.