Norges Musikkorps Forbund, kontorsted: Bergen, stiftet 1918, sammenslutning av skole- og amatørkorps, den største amatørmusikerorganisasjonen i Norge og landets største ungdomsorganisasjon nest etter idretten.

Forbundet utvikler opplæringstiltak for utøvere, instruktører og dirigenter samt driver administrativ virksomhet, og arbeider aktivt for utgivelser av komposisjoner for korps. Tidligere delt i kretser lik fylker, nå redusert til 8 regioner, Nord-Norge, Trøndelag, Nordvest, Hordaland, Rogaland, Sør, Viken og Hedmark/Oppland.

Norges Musikkorps Forbund (NMF) er landets største frivillige kulturorganisasjon med totalt 66 115 medlemmer fordelt på 1 659 korps (2011). Fordelt på korpstyper er det 1 076 skolekorps og 583 amatørkorps. Tallet på medlemmer har vært stabilt gjennom hele 2000-tallet. I 2000 hadde NMF 66 830 medlemmer fordelt på nesten 1 700 korps. Medlemsmassen økte raskt etter 1950-årene, da skulle "alle" skoler ha sitt eget skolemusikkorps. 1978 var antall medlemmer ca 78 000 + 11 000 aspiranter og over 1 900 korps. Styret og administrasjonen arbeider kontinuerlig med å få NMF riktig plassert i det norske kulturlandskapet, bl.a. når det gjelder offentlig støtte og politisk betydning. 

Amatørmusikkorpsene (for menn, sjeldnere gutter og ingen jenter) i Norge har historie tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Sangkor (mannsangforeninger) er noe eldre og har historisk en mer organisatorisk fasthet noe som kanskje skyldes at de synes å være forankret i et noe høyere sosialt skikt. (Se brassband) Allerede i 1851 (Asker) hadde korene sitt første store stevne ("Sangerfest.") Musikkorpsene fulgte etter først i 1918 da det på Stabek ble innvitert guttekorpsene til "Landsstevne" og 800-1000 gutter fra 25 musikkorps (flere var sammensatte representasjonskorps) var sammen noen dager i dårlig vær og mens Spanskesyken florerte. Under et møte i Birkelunden fredag den 5. juli ble forbundet stiftet, under navnet Norges guttemusikkorpsers landsforbund. Det var bare guttekorpsene (8-16 år) og ungdomskorpsene (16 til 25) som var med; "voksenkorpsene" og amatørkorpsene kom med etter krigen. Jentene kom med fra 1956, da forbundet fikk navnet Norges Musikkorps Forbund.

Siden det første stevne i 1918 har det vært holdt lignende samlinger på nasjonalt nivå så lenge det var praktisk mulig. Det kulminerte i 1964 i Oslo med et skolekorpsstevne med 22 000 musikanter og 30 000 tilhørere på tribunene – en verdensrekord. Senere er det avholdt stevner basert på kretsvis representasjon eller etter andre kriterier.

Norgesmesterskap i diverse disipliner har vært avholdt i flere tiår. I 2012 ble 7 invitert til NM: amatørkorps janitsjar og brass, skolekorps janitsjar og brass, NM i marsjering og NM i drill, samt NM solister og ensembler.

Medlemsblad ble utgitt fra starten, da under navnet Norske Gutters Musikkblad. Senere har det forandret navn og utseende mange ganger; bladet heter i dag ambis og utkommer 4 ganger i året. 

Det bli lagt stor vekt på kursaktiviteten i NMF, dette gjelder alle ledd i organisasjonen, administrativt og musikalsk. Det arrangeres kurs på regionalt og nasjonalt nivå samt populære sommerleirer med i hovedsak profesjonelle instruktører. Da det i de fleste korps er dirigent med liten formell utdannelse, har store resurser vært satt inn på opplæring av denne gruppen.

Mange profesjonelle musikere, f.eks. i  landets symfoniorkester og militære korps, har bakgrunn fra skolemusikken og fikk sin grunnopplæring etter NMFs retningslinjer.  

Internasjonalt har NMF gode kontakter og deltar aktivt i felles prosjekter, blant annet med Norwegian Wind Orchestra, dagens utgave av det populære NNUK Norges Najsonale Ungdomskorps.

Sølvtrompeten er NMF sin høyeste utmerkelse.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon Magnus er det norske musikkorps' høye beskytter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.