baryton (barytonhorn)

Saxhornene er oppkalt etter Adolphe Sax (1814-1894), som utviklet denne instrumentfamilien i løpet av 1830-årene og patentert den i Paris i 1845. Saxhornene ble opprinnelig laget i sju ulike størrelser, hvorav tenorutgaven plasserte seg i midten. Dette instrumentet er stemt i B, en oktav lavere enn trompeten. Navnet tenorsaxhorn ble etter hvert byttet ut med tenorhorn, barytonhorn eller bare baryton. Det finnes imidlertid også et eldre gambe-lignende strykeinstrument med navn baryton. Av de sju tidligere saxhornene er det i dag kun althorn (tenorhorn i ess) og baryton, eller tenorhorn i B, som er vanlig. Noen hevder imidlertid at også flygelhorn kan regnes til saxhornene.

Baryton har som regel tre ventiler. Noen modeller har også en fjerde ventil, som gjerne kalles kvartventil. Instrumentet har konisk boring og er videre enn valthornet, men smalere enn tuba og eufonium. Klanglig ligger baryton mellom eufonium og trombone.

Baryton er i dag en del av besetningen i de fleste messingkorps eller brassband. Den er også fast medlem i mange musikkorps, hvor den som regel er med og spiller basstemmen. Baryton benyttes i tillegg som soloinstrument. I et musikkorps er baryton vanligvis et av de dyreste instrumentene og koster fra rundt 50 000 og opp til 70 000 kroner.

• musikkorps
• blåseinstrumenter