reisverk

Artikkelstart

Reisverk er en type veggkonstruksjon av tre som ble mye brukt tidligere. Reisverket består som regel av reist plank eller tiler satt inntil og inn i hverandre (som en form for tømmerforbindelse) i et rammeverk med bunn- og toppsvill og enkelte stendere. Reisverk er en form for trehuskonstruksjon hvor utgangspunktet er et skjelett som til slutt blir en massivkonstruksjon.

Dimensjonene på reist plank, også kalt veggplank, er en tykkelse fra omtrent 3,6 cm (1 tomme) til omtrent 10 cm (4 tommer), oftest 6,3 cm (2 tommer), og bredder fra omtrent 10 cm og oppover. For å sikre riktig sammenføyning er veggplank gitt pløyningsprofil, som regel dobbeltpløyning.

Historie

Germanske palisadehus kan være blant de første røtter til reisverkshuset, vist på Mark Aurel-søylen i Roma fra siste del av 100-tallet evt. I Norge ble denne type konstruksjonen blant annet brukt i mange av stavkirkene. Tidlige eksempler finnes i Norge fra 1770-årene, og de ble særlig vanlig fra slutten av 1800-tallet til ut i 1930-årene. Etter dette ble reisverk erstattet med bindingsverk.

I upresis dagligtale brukes ofte uttrykket reisverk feilaktig om alle former for reiste trekonstruksjoner, ofte om bindingsverk. Årsaken kan kanskje være at en tidlig versjon av reisverk var bindingsverk utfylt med stående veggplank. Begrepet reisverk er også blitt brukt i altfor omfattende sammenheng i forbindelse med eldre trekonstruksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • N. Peder Nielsen: Vegger av reisverk
  • J. Holmgren, Ole Landmark og Arne Vesterlid (red.): Husbygging, Oslo 1954, III, s. 58–64.
  • Roar Hauglid: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976, s. 23 ill. 15.
  • Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992 s. 117–19.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg