reisverk

Reisverk er er tidligere mye brukt veggkonstruksjon av tre. Reisverket består som regel av reist plank eller tiler satt inntil og inn i hverandre (som en form for tømmerforbindelse) i et rammeverk med bunn- og toppsvill og en­kelte stendere. Reisverk er en form for trehuskonstruksjon hvor utgangspunktet er et skjelett som til slutt blir en massivkonstruksjon.

Dimensjonene på reist plank, også kalt veggplank, er en tykkelse fra omtrent 3,6 (1´”) til omtrent 10 centimeter (4”), oftest 6,3 centimeter (2´”), og bredder fra omtrent 10 centimeter og oppover. For å sikre riktig sammenføyning er veggplank gitt pløyningsprofil, som regel dobbeltpløyning.

Historie

Germanske palisadehus kan være blant de første røtter til reisverkshuset, vist på Mark Aurel-søylen i Roma fra siste del av 2. århundre evt. I Norge ble denne type konstruksjon blant annet brukt i mange av stavkirkene. Tidlige eksempler finnes i Norge fra 1770-årene, og ble særlig vanlig fra slutten av 1800-tallet til ut i 1930-årene. Etter dette ble reisverk erstattet med bindingsverk.

I upresis dagligtale brukes ofte uttrykket reis­verk feilaktig om alle former for reiste trekonstruksjoner, ofte om bindingsverk. Årsaken kan kanskje være at en tidlig versjon av reisverk var bindingsverk utfylt med stående veggplank. Be­grepet reisverk er også blitt brukt i altfor omfattende sammenheng i forbindelse med eldre tre­konstruksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • N. Peder Nielsen: Veg­ger av reis­verk
  • J. Holmgren, Ole Landmark og Arne Ves­terlid (red.): Husbygging, Oslo 1954, III, s. 58–64.
  • Roar Hauglid: Norske stavkirker. Byg­nings­historisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976, s. 23 ill. 15.
  • Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992 s. 117–19.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg