dør

Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Dør med labank oppe, nede og i midten, og en mellomliggende skråstiver.
Av /pixabay.

Artikkelstart

Dør er en åpning i bygningers vegg, ment for passasje. En dør er normalt forsynt med et stengende dørblad som oftest er bevegelig på hengsler og montert i en fals i en omgivende ramme, dørkarmen.

Typer, utvikling

Ytterdør i Heddal stavkirke
Av /Riksantikvaren.
Moderne svingdør i kontorbygg
Av /Pixabay.
Lisens: CC BY 2.0
Typisk fyllingsdør, Danmark
Av /pixabay.com.
Lisens: CC BY 2.0

På primitive stadier har hengslingen hatt form av tapper av tre i dørbladets over- og underkant. Ellers er sidehengsler av metall det vanlige, eventuelt i forbindelse med styrkende beslag lagt inn over dørbladet. Dette er i alminnelighet utført av tre, i sin enkleste konstruksjon som labankdør. Denne er konstruert av stående bord eller planker holdt sammen av tverrstykker, labanker, gjerne med et skråttstilt stykke satt inn imellom til avstivning. Dette er en utførelse som stadig brukes i forbindelse med uthus og lignende eller hvor en rustikk og kraftig virkning er tilsiktet.

Den mer eleverte fyllingsdør, kjent i oldtiden og gjenoppstått under renessansen, består av et mer eller mindre tett oppdelt rammeverk med innfelte fyllinger av hele eller sammenlimte treplater hvis sidekanter er passet inn i spor (not) i ramtrærne. Foruten å tillate trevirket å «arbeide» under skiftende grad av luftfuktighet, gir denne utførelsen mange muligheter for variert og berikende utforming.

Moderne teknikk har frembrakt helt glatte dørblad hvis indre deler består av sammenlimte lameller eller annet gitterverk, på begge sider kledt med kryssfinér, gjerne med et finér av spesielt utsøkte tresorter som overflate, det hele omrammet av lister av ekstra hardt tre. En annen variant er ståldøren, hvor både karm og dørblad er av stål. Denne brukes hvor det er sterk slitasje, til branndører, eller av sikkerhetshensyn. I moderne bygninger finner man idag også dørblad laget av kun laminert glass.

Hengsling og plassering

Ved bestilling av dører skiller man mellom såkalt høyre- og venstredør. I Norge defineres dette av hvilken side hengslet er plassert, sett fra den side hvor døren slåri mot en.

En pendeldør eller vippedør kan svinge til begge sider og holdes i lukket stilling av en fjær. Ofte brukt på restauranter; er da gjerne utstyrt med liten glassrute og høy sparkeplate, slik at servitører kan åpne døren (mens de holder serveringsbrett i begge hender) ved å sparke døren.

Foruten ensidig hengslede dører anvendes i større døråpninger dobbeltdører med to sammenfallende dørblad, eller skyvedør hvis blad med trinser er opphengt på en skinne slik at det lett kan skyves til side utenpå veggen, eventuelt inn i et hulrom i veggen.

Franske dører betegner en dobbelt ytterdør med glass, omtrent som et vindu, ført ned til gulvet. Svingdør eller revolverdør er en ytterdør satt sammen av fire krysstilte blad som kan rotere om samlingspunktet, omgitt av en ramme med tilsvarende sylinderformede sider, så dype at to av bladene alltid vil holde åpningen lukket. Den kan dermed alltid trafikkeres, men hindrer likevel trekk.

Dørene og særlig hovedinngangsdøren med tilhørende omramning hører til de elementer i huset hvis utforming gjerne har vært viet den største oppmerksomhet.

Andre dører

Dør i åpen mur, av ekstra styrke eller beregnet til å kjøre gjennom, kalles helst port. En stor og rikt utformet hoveddør kan fortjene benevnelsen portal.

Dører i skapmøbler, kott og lignende er innretninger av samme slag som husets, men opptrer som regel bare i sidehengslet eller skyvbar utgave.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg