Søgne - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
144 km²
Innbyggertall
11 403 (2019)
Administrasjonssenter
Tangvall
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
Innbyggernavn
søgnesokning
Målform
bokmål
Kommunenummer
1018 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Spjotheia (278 moh.)

Kommunevåpen

Søgne. Ny Hellesund, bl.a. kjent fra Amaldus Nielsens maleri i Nasjonalgalleriet. I seilskutetiden kunne opptil 70 skip ligge fortøyd i sundet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Søgne var en kommune i Vest-Agder fylke. Den ble i 2020 en del av Kristiansand kommune, etter å ha blitt slått sammen med Kristiansand og Songdalen, og ble samtidig en del av Agder fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Søgne kommune omfattet kysten mellom Kristiansand og Mandal, fra Komlefjorden i vest til Sandvigdalsfjorden i øst og skjærgården utenfor. I innlandet omfattet kommunen landet omkring nedre del av Lundeelva i vest og Søgneelva i øst, samt heiene omkring. Kommunen grenset til Marnardal i nord, Songdalen i nordøst, Kristiansand i øst og Mandal i vest.

Søgne ble opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Av kommunen ble Greipstad skilt ut 1913 (104 kvadratkilometer og 822 innbyggere ved utskillelsen). Kommunen fikk nye grenser i 1964 da Stubstadområdet i vest med 9 personer ble overført fra daværende Holum og Brunvatneområdet i nordvest med 44 personer fra daværende Øyslebø.

Natur

Berggrunnen består i hele den tidligere kommunen av grunnfjellsgneis som danner, ikke minst som følge av iserosjonen i siste istid, et småkupert landskap. Dette er i ytre del er preget av skjærgårdskyst med en tallrike øyer, holmer og skjær og kortere fjorder (fra vest Komlefjorden, Trysfjorden/Skarpeidfjorden, Torvefjorden, Høllefjorden, Krossevigfjorden og Sandvigdalsfjorden) og i innlandet lave heier med mange vann. I de lavere partiene er avsatt store løsavsetninger, særlig marin leire og sand. Disse utgjør gode jordbruksområder.

Terrenget hever seg innover i landet og når 278 meter over havet (Spjotheia) nær grensen til Songdalen i nordøst.

Bosetning

Bosetningen følger i stor grad kysten, med en særlig konsentrasjon til tettstedet Søgne (Tangvall) i sør. Dette hadde sammen med kommunens andre tettsted, Ausvik, i alt 86 prosent av folkemengden ved kommunesammenslåingen. Tettstedsandelen i befolkningen var til sammenligning 82 prosent i Vest-Agder fylke som helhet.

Innover i landet er bebyggelsen mer spredt, men det er bosetning stort sett i hele den tidligere kommunen. Av øyene utenfor kysten har seks fast bosetning; Borøya i vest, de fire største øyene i Ny-Hellesund og Herøya i øst.

Søgne hadde til dels betydelig vekst i folketallet fra mellomkrigstiden. Dette skyldes ikke minst nærheten til Kristiansand og etter andre verdenskrig en aktiv boligbygging i kommunen. Folketallet ble (etter dagens grenser) fordoblet i årene 1946–1978, og i tiårsperioden 2005–2015 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig (høyeste vekst i fylket), mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Ikke minst på grunn av den store veksten i pendlingen og tilbakegangen i de tradisjonelle hovednæringene jordbruk og fiske har, foruten offentlig forvaltning og tjenesteyting, bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel/hotell- og restaurantdrift og industri overtatt som de viktigste næringene. De tre sistnevnte hadde henholdsvis 20, 15 og 12 prosent av arbeidsplassene i Søgne i 2014. Industrien i kommunen domineres av verkstedindustri med 69 prosent av næringens sysselsetting, særlig maskin- og metallvareindustri. Ellers merkes gummi-, plast- og mineralsk industri med 18 prosent av industriens sysselsetting.

I jordbruket merkes særlig hagebruk og sauehold. Søgne var i 2013 sammen med Kristiansand Sørlandets viktigste fiskerikommune både etter kvantum og verdi av den ilandførte fangsten fra den hjemmehørende fiskeflåten. Skalldyrfangsten utgjorde noe over halvparten av verdien. Nesten all fangsten ble ilandført utenfor kommunen.

I 2014 hadde i alt 59 prosent av de yrkesaktive i Søgne arbeid utenfor kommunen, 40 prosent i Kristiansand, 10 prosent i de øvrige tre nabokommunene (Mandal, Marnardal og Songdalen).

Samferdsel

E39 går sentralt gjennom den tidligere kommunen. Fylkesvei 456 går langs kysten fra Tangvall til Kristiansand, mens fylkesvei 204 fører fra Lunde på E39 langs kysten til Mandal. Fylkesvei 302 fører fra Lunde nordvestover til Øyslebø i Marnardal.

Daglig båtforbindelse til Borøya, Skarpøya og Ny-Hellesund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I den tidligere kommunen ligger Agder folkehøyskole i tillegg til Søgne videregående skole med yrkesfaglige tilbud.

Søgne hørte til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen og Vennesla.

Søgne kommune tilsvarte soknet Søgne i Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Søgne til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Søgne

For statistiske formål var Søgne kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 33 grunnkretser:

  • Søgne østre: Romsvika, Langenesbygda, Stokkelandsskogen, Stausland/Stokkeland, Landbruksskolen/Berge, Tofteland, Ny Hellesund, Åros/Føreid, Årosskogen, Borøya, Sangvik/Amfenes, Industriområdet Birkedalen, Høllen, Hølle-Dale, Nygårdsheia, Industriområdet Linnegrøvan, Klepland søndre, Tangvall sentrum, Klepland nordre
  • Søgne vestre: Eikeheia, Eikeheia syd, Eik, Lunde, Lohne, Industriområdet Lohnelia, Kjelland, Leire, Repstad/Myran/Svemland, Brunvann, Try/Tofte/Kleivset, Stypstad/Ålo/Tånevik, Trysnes, Oftenes/Skarpeid/Hallandsvik

Historikk og kultur

Ved Hummervigholmen er Søgne-kvinnen, et 8600 år gammelt kvinneskjelett, funnet. Den tidligere kommunen har også en rekke andre fortidsminner, for eksempel er det øst for Tjomsevatnet, rundt en kilometer nord for Søgne gamle kirke, en bygdeborg fra folkevandringstiden. Bygdemuseum på Lunde.

Det arrangeres årlige trekkfergefestivaler til minne om trekkfergen over Trysfjorden som ble nedlagt 1923. Ny-Hellesund var uthavn alt i vikingtiden. Her lå Søgnes første faste skole, og her bodde forfatteren Vilhelm Krag. Fort fra andre verdenskrig.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) var delt av blått og sølv ved gråverksnitt (med to spisser oppover); gjenspeilte vardene i Ny-Hellesund.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bråstad, Kjell J.: Søgneboka: gårds- og slektshistorie for Søgne, 1987–89, 2 b., Finn boken
  • Eikestøl, Oddbjørn, red.: Søgne før og nå: lokalhistoriske glimt fra kultur- og næringsliv, 1981–84, 4 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg