utmurt bindingsverk

Artikkelstart

Utmurt bindingsverk er en eldre veggtype hvor feltene i et bindingsverk mellom stendere, losholter og vindavstivere er fylt ut med murverk av teglstein.

Fem overflatevarianter er vanlige:

  • synlig bindingsverk og upusset mur
  • synlig bindingsverk og pusset mur
  • pusset bindingsverk og mur, men bindings-verket likevel synlig
  • pusset bindingsverk og mur med glatt veggflate (bindingsverksveggen har da fått revetering)
  • ytterpanel av tre.

Den første kjente typen utmurt bindingsverk i Norge skriver seg fra 1500-tallet: bindingsverket var da utført i grovt tømmer som var økset eller saget til med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt (boks). Mellomrommene ble utfylt med mur, også kalt bindingsmur, som regel av tegl. Denne type bindingsverk forekommer på Akershus festning fra ca. 1540, og ble ytterligere utbredt da kong Christian 4 i 1624 grunnla den nye byen Christiania og la ned murtvang.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg