Utmurt bindingsverk er en eldre veggtype hvor feltene i et bindingsverk mellom stendere, losholter og vindavstivere er fylt ut med murverk av teglstein.
Fem overflatevarianter er vanlige:
Bindingsverk med utmuring fortrengte i senmiddelalderens byer den eldre utførelsen med leirklint flettverk av vidjer mellom kløyvde staver (dansk: støjler, tysk: Staken, engelsk: staves). Leirklint flettverk var i bruk til etter 1900 i landsens bebyggelse over hele Vest-Europa. I Norge er byggemåten bare kjent fra utgravninger av forhistoriske langhus av stavverk. Til Norge kom bindingsverk som import til noen byer og til festninger og statlige bygninger, og da alltid med utfylling av murverk.
Den første kjente typen utmurt bindingsverk i Norge skriver seg fra 1500-tallet: bindingsverket var da utført i grovt tømmer som var økset eller saget til med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt (boks). Mellomrommene ble utfylt med mur av tegl eller ubrent leire, murt med kalkmørtel eller leire. Denne type bindingsverk forekommer på Akershus festning fra ca. 1540, og ble ytterligere utbredt da kong Christian 4 i 1624 grunnla den nye byen Christiania og innførte murtvang, men tillot utmurt bindingsverk som et billigere alternativ.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.