berserk – Store norske leksikon

Berserk betegner i norrøne kilder en kriger som blir vill og rabiat under kamp. Det kalles at krigeren går berserkergang. Den islandske skalden Snorre Sturlason skrev at berserkene var uvanlig storvokste og sterke krigere som i kamp kunne bli gale og rasende, bite i skjoldene og ule som hunder. Ingen våpen kunne såre dem, de spiste glødende kull og kunne gå gjennom ild.

Faktaboks

Uttale: bˈærsærk
Etymologi: norrønt entall berserkr av ber- 'bjørn' eller berr 'bar' og serkr, 'skjorte'; 'kriger i bar skjorte' eller 'kriger i skjorte av bjørneskinn'

Berserker beskrives i kilder om vikingtiden og merovingertiden. Her blir de beskrevet som elitekrigere som opptrådte alene eller i flokk.

Ordet berserk har to mulige opphav. Det kan komme av det norrøne ordet for bjørn og beskrive at krigerne var kledd i bjørnepels eller hadde en spesiell tilknytning til dyret bjørn. Det kan også komme av ordet for bar og beskrive krigere som kjempet uten brynje, enten i bare skjorta eller helt eller delvis uten klær.

I kildene nevnes berserker noen ganger sammen med krigere kledd i ulveskinn kalt ulvhedner. Konger hadde ofte berserker og ulvhedner som en del av sine følger. For eksempel skriver skalden Torbjørn Hornklove i diktet Haraldskvæda at Harald Hårfagre både hadde berserker og ulvhedner i hæren sin i slaget ved Hafrsfjord. Dette er også nevnt i Egil Skallgrimsson saga hvor det sies at Harald Hårfagre hadde tolv berserker fremst i hæren.

Berserkene hadde høy status i vikingtiden, men tilknytningen til den norrøne religiøse kulten gjorde at berserkgang ble forbudt og betraktet som trolldom i kristen tid.

Krigere i dyreham

Et maleri fra 1905 som framstiller ulvhedner som utøver et ritual. Berserker og ulvhedners tilknytning til bjørner og ulver må sees i sammenheng med den norrøne religionen og mytologien.

Trollmenn (1905)

Av Nicholas Roerich.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I vikingtiden levde folk tett på naturen, og skillet mellom dyr og mennesket kunne være glidende. Berserker og ulvhedners tilknytning til bjørner og ulver må sees i sammenheng med den norrøne religionen og mytologien.

Menneskene forestilte seg at berserker og ulvhedner fikk dyrenes egenskaper, eller ble til ulver og bjørner. Dette kunne de gjøre ved å ha på seg pels, tenner eller klør, eller spise kjøtt og drikke blodet fra dyrene.

Det flytende skillet mellom dyr og mennesker er tydelig i forestillingen om hamskiftere. Hamskiftere er guder og enkelte mennesker som folk mente kunne ta en dyreham og bli til dyret.

Et lignende utslag av den norrøne verdensoppfattningen er at folk mente at hvert menneske hadde en spesiell skytsånd i form av et dyr. Denne skytsånden ble kalt fylgje og kunne være både synlig og usynlig. Fylgje fulgte mennesket og ga beskyttelse mot fiender og farer.

En berserk med fylgje i bjørneskikkelse er beskrevet i heltediktet Bjarkemål som handler om kong Rolv Krakes siste slag. Kongen har tolv berserker blant sine folk, og en av disse er Bodvar Bjarke. I diktet fortelles det at Bodvar ligger i transe mens sjelen hans har tatt bjørneham og går foran kongens krigere i slaget. I bjørneskikkelse kjemper Bodvar rasende, dreper mange av motstandernes krigere og hester, og ingen våpen biter på ham.

Berserkenes tilknytning til Odin

Sjakkbrikke laget som en berserk som biter i skjoldet. Brikken er en av over 90 spillebrikker som ble funnet på øya Lewis i Hebridene på 1800-tallet. De er sannsynligvis laget i Trondheim på 1100-tallet. Sjakkbrikkene er stilt ut i British Museum og National Museum of Scotland.

Sjakkbrikke utformet som en berserk

Av British Museum/National Museum of Scotland.

Lisens: Brukerspesifisert

Berserkene hadde trolig en særlig tilknytning til Odin, som blant annet var en krigsgud. Han var kjent under mange navn som kan forbindes med berserkenes egenskaper, som for eksempel «den rasende». I følge mytene kom ærefulle, falne krigere til Odins hall Valhall.

Snorre skriver i Ynglingatal at berserkene var Odins krigere, og at det var Odin som gjorde dem usårlige, gav dem krigersk raseri og overmenneskelig mot og styrke. En annen beskrivelse av forbindelsen mellom berserkene og Odin finnes i diktet Håvamål, i delen kalt Ljodatal. Her ramser Odin opp 18 ulike galdrer han kan. Dette var magiske sanger eller formler. En av galdrene skulle få krigere til å bli usårlige og fiendens våpen til å bli sløve og ubrukbare.

Spydet er et av Odins kjennetegn, og i den mytologiske krigen mellom æser og vaner setter Odin i slaget gang ved å slynge spydet sitt, Gungne, mot vanenes hær. Med det starter han den første krigen i verden. Berserkene kan ha etterlignet myten for å framheve forbindelsen mellom dem selv og Odin. Flere skriftlige kilder nevner berserker med spyd. Et eksempel er Haraldskvadet hvor skalden skriver hvordan berserker og ulvhedner brøler og rister spydene sine ved begynnelsen på slaget ved Hafrsfjord.

Det er mulig at berserkene utførte ulike ritualer og teknikker for å sette seg selv i transe for å komme i kontakt med Odin og andre makter. Tidligere har berserkenes vanvidd og raseri vært forsøkt forklart med at de brukte rusfremkallende midler, for eksempel fluesopp. Slik bruk av rusmidler er imidlertid ikke kjent fra kildene.

Berserker i populærkulturen

Spillfiguren Rexxar i World of Warcraft har flere trekk som kan være inspirert av berserker. Han opptrer alltid sammen med sin følgesvenn, bjørnen Misha.

Rexxar

Av World of Warcraft/Blizzard Entertainment Inc..

Lisens: Begrenset gjenbruk

Berserker har blitt portrettert i litteratur, spill, film og TV-serier. Ville, rasende krigere kledd i dyrepels som kan være inspirert av berserkene, dukker også ofte opp.

I moderne dagligtale møter vi berserkene i begrepet «å gå berserk» som brukes for å beskrive en rasende, planløs og aggressiv oppførsel.

Fenomener som ligner på berserkergang, er også kjent andre steder i verden. For eksempel betyr det malayiske ordet amok rasende. «Å gå amok» brukes synonymt med «å gå berserk».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Näsström, Britt-Mari 2001: Blot, tro og offer i det før kristne Norden. ISBN 82-530-2146-1
Price, Neil 2019: The viking way. Magic and mind in late iron age Scandinavia. ISBN 978-1-84217-260-5
Steinsland, Gro 2005: Norrøn religion : myter, riter, samfunn. Oslo. ISBN 82-530-2607-2,
Raudvere, Catharina, Andrén, Anders, Jennbert Kristin 2005: Hedendommen i historiens spegel. Bilder av det förkristna Norden. Lund. ISBN 91-89116-80-1.
Røthe, Gunnhild 2020: Magi og mirakler fra vikingtid og middelalder. Trondheim. ISBN 9788283050912
Solberg, Bergljot 2000: Jernalderen i Norge, 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Oslo.
Vedeler, Marianne 2019: Oseberg, De gåtefulle billedvevene.ISBN978-82-304-0238-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn religion

Ellen Marie Næss

Universitetet i Oslo