Håvamål

Håvamål er et gudedikt i Den eldre Edda på i alt 164 strofer. De fleste strofene er i versemålet ljodahått. Håve (Hávi, ‘den høye’) er et navn på Odin, og hele diktet er tenkt som Odins tale.

Håvamål består av flere avsnitt:

1. Ordspråkdiktet, hvor hver strofe inneholder en sentens. Det viser bedre enn noe annet litteraturverk våre forfedres livssyn og hverdagsetikk. Diktet roser gjestfrihet, troskap og måtehold, men også skepsis og mistenksomhet. Vennskapet prises, men «sønn er best»; han reiser bautastein over sin far. Til slutt blir vi løftet ut over livet: «Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis. Men jeg vet om noe som aldri dør: dommen over den døde.» Etter noen overgangsvers kommer to stroferekker med litt uklar avgrensning:
2. Odins forgjeves besøk hos Billings møy, og
3. Odins besøk i fjellet hos Gunnlod, hvor han hentet skaldemjøden. Så følger:
4. Loddfåvnesmål, en rekke råd til Loddfåvne, en ellers ukjent person.
5. Strofene i Odins runegalder, Runatal, er et minne om hedensk kult og runemagi.
6. Ljodatal, hvor Odin regner opp 18 ting han kan trollsanger mot.

Håvamål er overlevert i håndskriftet GKS 2365 4^o, også kalt Codex Regius av Den eldre Edda. Det er nå oppbevart ved Det arnamagneanske institutt for islandske studier i Reykjavík.