Håvamål

Vers 10 i Håvamål på norrønt og norsk av . Gjengitt med tillatelse

Håvamål er et gudedikt i Den eldre Edda på i alt 164 strofer. De fleste strofene er i versemålet ljodahått. Håve (Hávi, ‘den høye’) er et navn på Odin, og hele diktet er tenkt som Odins tale.

Faktaboks

Etymologi
norrønt ‘den høyes tale’
Også kjent som
Hávamál

Håvamål består av flere avsnitt:

  1. Ordspråkdiktet, hvor hver strofe inneholder en sentens. Det viser bedre enn noe annet litteraturverk våre forfedres livssyn og hverdagsetikk. Diktet roser gjestfrihet, troskap og måtehold, men også skepsis og mistenksomhet. Vennskapet prises, men «sønn er best»; han reiser bautastein over sin far. Til slutt blir vi løftet ut over livet: «Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis. Men jeg vet om noe som aldri dør: dommen over den døde.» Etter noen overgangsvers kommer to stroferekker med litt uklar avgrensning:
  2. Odins forgjeves besøk hos Billings møy, og
  3. Odins besøk i fjellet hos Gunnlod, hvor han hentet skaldemjøden. Så følger:
  4. Loddfåvnesmål, en rekke råd til Loddfåvne, en ellers ukjent person.
  5. Strofene i Odins runegalder, Runatal, er et minne om hedensk kult og runemagi.
  6. Ljodatal, hvor Odin regner opp 18 ting han kan trollsanger mot.

Håvamål er overlevert i håndskriftet GKS 2365 4o, også kalt Codex Regius av Den eldre Edda. Det er nå oppbevart ved Det arnamagneanske institutt for islandske studier i Reykjavík.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hva menes egentlig med siste setning («Håvamål er et av de merkeligste minner vi har fra hedensk tid.»)? Denne påstanden kan med fordel utdypes.

svarte Børge Nordbø

Du har rett; det er en litt rar setning. Jeg får tenke litt på det og ta med litt om overleveringa i stedet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg