Håvamål er et gudedikt i Den eldre Edda på i alt 164 strofer. De fleste strofene er i versemålet ljodahått. Håve (Hávi, ‘den høye’) er et navn på Odin, og hele diktet er tenkt som Odins tale.

Håvamål består av flere avsnitt:

  1. Ordspråkdiktet, hvor hver strofe inneholder en sentens. Det viser bedre enn noe annet litteraturverk våre forfedres livssyn og hverdagsetikk. Diktet roser gjestfrihet, troskap og måtehold, men også skepsis og mistenksomhet. Vennskapet prises, men «sønn er best»; han reiser bautastein over sin far. Til slutt blir vi løftet ut over livet: «Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis. Men jeg vet om noe som aldri dør: dommen over den døde.» Etter noen overgangsvers kommer to stroferekker med litt uklar avgrensning: 
  2. Odins forgjeves besøk hos Billings møy, og
  3. Odins besøk i fjellet hos Gunnlod, hvor han hentet skaldemjøden. Så følger:
  4. Loddfåvnesmål, en rekke råd til Loddfåvne, en ellers ukjent person.
  5. Strofene i Odins runegalder, Runatal, er et minne om hedensk kult og runemagi.
  6. Ljodatal, hvor Odin regner opp 18 ting han kan trollsanger mot.

Håvamål er overlevert i håndskriftet GKS 2365 4o, også kalt Codex Regius av Den eldre Edda. Det er nå oppbevart ved Det arnamagneanske institutt for islandske studier i Reykjavík.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. august skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hva menes egentlig med siste setning («Håvamål er et av de merkeligste minner vi har fra hedensk tid.»)? Denne påstanden kan med fordel utdypes.

14. august svarte Børge Nordbø

Du har rett; det er en litt rar setning. Jeg får tenke litt på det og ta med litt om overleveringa i stedet.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.