Islendingesaga som har livet til skalden Egil Skallagrimsson som hovedtema, antakelig forfattet før 1240. Hovedhåndskriftet er Möðruvallabók (AM 132, fol.) fra første halvdel av 1300-tallet.

Sagaens handling begynner i Norge med Egils bestefar Kveldulf og hans to sønner – den lyse Torolf og den mørke Skallagrim. Omtrent en fjerdedel av sagaen omhandler familiens forhold til Kong Harald Hårfagre og bakgrunnen for konflikten som fører til deres utreise til Island. Resten av sagaen handler om Egil Skallagrimsson og hans omflakkende skaldeliv. Sagaen gir hele veien innblikk i norske forhold og behandler både kongene Erik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre.

Egils saga er ved siden av Njåls saga den mest betydningsfulle islendingesagaen og markerer sammen med denne et høydepunkt i genren. Egils saga viser likhetstrekk med kongesagaene både i tematikk (f.eks. norske konger og forhold er ofte omtalt) og struktur (f.eks. bruk av skaldestrofer som kilde for fremstillingen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.