Fylgje, følgeånd, genius; ved siden av fylgja, med noe varierende betydning, finnes også hamingja, norn, dís. Et fylgje skulle, oftest i dyreham, gå foran personen, og den kunne gjøre skade på ens fiender, som en personifisering av personens makt. Det var farlig å gå mot en mektig manns fylgje, og det kunne hende at ens egen fylgje advarte mot det. På en vanskelig ferd kunne man ta med seg en annen manns fylgje som en usynlig hjelpeånd. I fylgjeforestillingen er troen på vardøger gått sammen med ideer om hamskifte. Nyislandsk fylgja betyr også etterbyrd. Man forestiller seg at den representerer den nyfødtes fylgje. Om den ødelegges, vil barnet bli uten fylgje, være fylgjulaust. I sagatiden kunne ordet dessuten betegne kvinnelig verneånd knyttet til ætten. Det var kynfylgja eller ættarfylgja, som stadig fulgte en representant for hvert ættledd. Disse fylgjene lot seg sjelden se, men de viste seg ofte i drømmer som gode rådgivere. Man kan si at en slik fylgje var ættens lykke som var blitt personifisert, hadde tatt en ham på seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.