Otomí er en folkegruppe i det sentrale Mexico, særlig delstatene Mexico, Hidalgo, Querétaro og Veracruz. Mange otomíer lever også som arbeidsmigranter i Mexico by og i USA. Det er vanskelig å anslå hvor stor folkegruppen er, da mange som har gått over til bare å snakke spansk ofte regner seg som mestiser. Om lag 280 000 har fortsatt otomí som sitt morsmål, men de fleste av disse er også tospråklige.

Faktaboks

Også kjent som

ñahñu, hñäñu

Språket otomí hører til språkfamilien oto-mangue, som har stor utbredelse i Mexico og Mellom-Amerika. Sannsynligvis spilte disse folkene en sentral rolle i utviklingen av de første mesoamerikanske sivilisasjonene. I før-kolumbiansk tid utgjorde otomíene en stor folkegruppe i det toltekiske riket der Tula var hovedstad (cirka 856–1168). Siden løsrev otomíene seg og etablerte sin egen bystat i Xaltocan, nord i Mexicodalen. Senere kom denne byen og store deler av otomíenes utbredelsesområde under aztekisk dominans.

Etter den spanske erobringen av Mexico ble otomíene kristnet og reorganisert i nye skattepliktige byer (såkalte «indianske republikker»). Religionen har siden vært katolsk i formen, men forestillinger av før-kolumbiansk opphav inngår fortsatt som viktige elementer. Mange emigranter er sterkt knyttet til sine hjemsteder og helgenfestene der. I senere år har imidlertid protestantiske retninger vunnet en del innpass blant otomiene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jacques Galinier: The world below: Body and cosmos in Otomí Indian ritual (2004).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg