mixtek

Mixtekernes hjemstavn er det svært kuperte høylandet sør for Mexicodalen og nord for slettelandet i Oaxaca, på høyder mellom 1700 og 2300 moh. Selv kaller de seg Ñuu Savi, «regnfolket», eller «mixtec» på náhuatl, det vil si de som bor der regnet og skyene kommer fra. Det er spor etter overgangen fra jakt og sanking til jordbruk basert på mais i regionen fra 3000 fvt. og større bosetninger fra 1500 fvt. Utviklingen av mer komplekse samfunn med seremonisentra, handelssteder, klassedeling og halvt guddommelige herskerslekter skjedde i samspill med kulturene rundt, særlig med zapoteker-sivilisasjonen i sør. Det er funnet mixtekisk kunst på olmekiske funnsteder og olmekiske arbeider på mixtekiske funnsteder.

Mellom år 200 og 900 ble de zapotekiske områdene i Oaxaca samlet under en sentralmakt i Monte Albán. Det samme skjedde i Mexicodalen, under Teotihuacán. Terrenget i fjellområdene mellom dem (kjent som la mixteca) vanskeliggjorde etableringen av større riker. Mixtekerne har gjennom hele sin historie stort sett levd fragmentert i små ‘bystater’ (ñuu), styrt av hver sine herskerslekter. Det finnes ruiner etter mange offersteder og herskerseter, men få har plass til åpne plasser og pyramider. Unntakene er en periode i tidlig klassisk tid (200-800) da funnsteder som Cerro de las Minas og Tilantingo tjente som seter for dynastier som rivaliserte med zapotek-herskere i Monte Albán. Det andre unntaket er perioden mellom 1063 og 1115, da Åtte Hjort Jaguar Klo (Iya Nacuaa Teyusi Ñaa) samlet 94 ñuu til ett rike.

Som sine mesoamerikanske naboer utviklet mixtekerne skriftsystemer og komplekse kalendere basert på gjentakende sykluser, blant dem kalenderrunden på 260 dager. Likeledes er det store likheter mellom mixtekisk kosmologi, gudeverden og religiøse praksiser, og tilsvarende hos mayaer og aztekere. Mixtekisk kultur utmerket seg spesielt med hensyn til metallarbeider. Fra omkring år 600 utviklet mixtekiske smeder sofistikerte legeringer av gull, sølv, kopper og tinn og benyttet à cire perdue-støping. Mixtekiske gullsmykker var tegn på høy byrd over hele Mesoamerika.

Av de 16 originalmanuskriptene som overlevde den spanske erobringen i Mexico er åtte mixtekiske. Disse såkalte kodeksene er laget av skinn eller bark foldet sammen som et trekkspill. Bildeskriften (som ligner den aztekiske) gjengir skapelseshistorier og forklarer kalenderrunden. Videre forteller de uførlig om kriger og dynastiske giftermål mellom herskerhusene. Hovedpersonen i de fleste av dem er storkongen Åtte Hjort, hans mange erobringer og allianse med toltekherskeren Fire Jaguar. Åtte Hjorts mixtek-rike kan ha omfattet et område på 40 000 kvadratkilometer, det vil si hele området som i dag regnes som mixtekisk.

Da spanjolene kom til Mexico i 1519 levde mixtekerne delvis i selvstyrt bystater og delvis underlagt aztekisk herredømme. Den spanske erobringen besto i å innlemme aztekisk-kontrollerte områder og eller å inngå traktater med uavhengige herskerslekter. Dette ble grunnlaget for at mixtek-områdene fram til Mexicos uavhengighet i 1820 i stor grad ble styrt av lokale «høvdinger» (spansk: caciques). Tilværelsen i små, kollektivt orienterte lokalsamfunn har fortsatt opp til i dag.

I det moderne Mexico er la mixteca blitt et utkantsamfunn som fungerer som leverandører av arbeidskraft til storbyer og industrielt jordbruk. I 1895 arbeidet 10 000 mixtekere utenfor sine hjemsteder. Fra og med 1975 skjøt denne utviklingen for alvor fart. På 2000-tallet regner man med at over 100 000 mixtekere arbeider i USA, de fleste i jordbruket i California.

De fleste mixtekere lever på 1-2 hektar store småbruk og dyrker mais, bønner og grønnsaker til eget bruk. De fleste hushold driver også forskjellige typer håndverk. Mixtekere er kjent for sine fargerike bluser (huipiles) og blå og hvite sjal, samt flettede kurver, matter og hatter. 65 % av alle herrehatter meksikanske menn bærer er laget av mixtekere. Ved siden av de lokale næringsveiene er overføringer fra migrantarbeidere i Nord-Mexico og USA husholdningenes viktigste inntektskilde. Arbeidsdelingen mellom kjønnene er skarp. Omtrent alle migranter er menn. Alder påkaller respekt og høflighet er svært viktig.

Landsbyen er sentrum i det sosiale liv. Alle migranter besøker den jevnlig og deltar i tekio, dugnad, for eksempel i forbindelse med den årlige feiringen av landsbyens skytshelgen. Bare feiringen av De dødes dag (som feires over hele Mexico) kan måle seg med landsbyens fest. Politisk er landsbyen styrt av et hierarki av menn med de eldste på topp. Dette såkalte cargo-systemet er vanlig over hele Mexico og Guatemala og har røtter i katolske helgenbrorskap så vel som i eldgamle alders- og slekts-hierarkier.

Samtidig som småsamfunnstradisjonen lever videre ser det ut til at den store diasporaen fører til styrket selvfølelse på overordnet nivå. Migrantarbeidere finner sammen i etnisk baserte foreninger der de arbeider. Samtidig gruppedannelse basert på etnisitet blitt stadig sterkere over hele Nord-Amerika. På 1990-tallet begynte Mexico å se seg selv som et multikulturelt land snarere enn som et land med en rekke tilbakeliggende og fattige landsbygder som må løftes fram av staten. Med dette som bakgrunn er det dannet forskjellige mixtekiske institusjoner og organisasjoner på tvers av familie- og landsbybånd.

Reformene som fastslår at Mexico er multikulturelt garanterer også at landets urfolkslandsbyer kan å styre seg selv i samsvar med nedarvet skikk og bruk (usos y costumbres). I mixtekernes områder har dette ofte ført til skjerpede lokalpolitiske konflikter i og med at stemmegivning da skjer kollektivt, under familienes og de eldstes oppsyn. I tillegg til konflikter mellom kollektivistisk tankegang og moderne individualisme står dagens mixtekere, liksom andre urfolk i Mexico, overfor landets alminnelige utfordringer med globalisering, klimaendringer og narkotikarelatert kriminalitet.

I 2020 regnet meksikanske myndigheter at mixtek tales av 530 000 mennesker i Mexico og USA. Det betyr at en svært stor andel av mixtekerne holder sitt morsmål vedlike ved siden av å beherske spansk.

Mixtek er det fjerde største av landets cirka 90 urfolkspråk, etter náhuatl (aztekisk) yucatek maya og zapotek. Sammen med nabospråket zapotek tilhører mixtek språkfamilien otomangue som i sin tur er en av sju språkfamilier i Mesoamerika. Alle otomangue-språk er tonelagsspråk.

I 1997 opprettet en gruppe mixtekiske kulturaktivister et språkakademi med formål å lage en felles skriftnormal og utvikle programmer for språkopplæring i skolen. Ved siden av presset fra spansk og engelsk er hovedutfordringen at mixtec er svært dialektbrukket med opptil 30 innbyrdes vanskelig forståelige varianter.

• søramerikanske urfolk
• Mexico