Setesdal

Setesdalsheiene er et fjellområdene på vest- og østsiden av Setesdalen i Agder fylke. Bildet viser et parti av Otra like sør for utløpet fra Byglandsfjorden. I forgrunnen Senum i Evje og Hornnes kommune. På den andre siden av elven ligger tettstedet Byglandsfjord i Bygland kommune.

Av /NTB.

Setesdalsheiene er fjellområdene som omfatter både vest- og østsiden av den «egentlige» Setesdalen i Agder fylke, fra og med Bygland kommune og nordover (Bygland, Valle og Bykle). Setesdalsheiene har ingen skarp grense hverken mot vest eller øst, og ofte behandles de vestlige og østlige delene av dette store heiområdet separat og da oftest sammen med de tilstøtende områdene utenfor Agder fylke: Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene i vest og og Austheiene i øst.

Natur

Geologi og klima

Setesdalsheiene er dannet som en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold og består stort sett av svært karrig grunnfjell. Grunnfjellet er mer enn én milliard år gammelt og strekker seg som et rutenett i retning nordøst/sørvest. Rundt 30 prosent av fjellarealet ligger åpent uten vegetasjon. I de nordlige og vestlige deler av heiene er det høyfjellsklima, mens det i Setesdal austhei er mer tradisjonelt innlandsklima, med variert vegetasjon.

Setesdalsheienes høyeste fjell finnes i Bykle kommune, der Sæbyggjenuten strekker seg 1507 meter over havet, og utgjør med det også det høyeste punktet i Agder fylke.

Dyre- og planteliv

I Setesdalsheiene lever det blant annet gaupe, som er det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa. Pelsen er tykkere og lysere om vinteren enn om sommeren.
/iStock.

Det ble innført reinsdyr til Setesdalsheiene på slutten av 1800-tallet, men i dag er det kun villrein i området. I Setesdal Ryfylke villreinområde er det registrert omtrent 3000–4000 dyr. Bestanden har gått en del tilbake som følge av naturinngrep, eksempelvis omfattende vannkraftutbygging.

Området har variert dyreliv, med blant annet gaupe, elg, rådyr, rødrev, hare, lemen og fjellrype. Det finnes også kongeørn i området. Tidligere år har det vært mindre stammer av bjørn og ulv, men de er nå borte, og det er kun streifdyr av disse artene som tidvis observeres i Setesdalsheiene.

Av vegetasjon finnes planter som lever godt i kalkrik jord, som blant annet reinrose, snøsildre og gulsildre.

Elver

Gjennom Setesdalen renner Otra, og den henter mye av vannet sitt fra heiene på begge sider av dalen. Den har sitt utspring fra Sæsvatn/Breidvatn nord i Setesdalsheiene, i Bykle kommune.

Fra Bossvatnet i Valle kommune renner elva Kvina.

Energi

Området har vært gjennom en vesentlig vannkraftutbygging, og noen av landets mestytende kraftanlegg finnes i Ryfylke- og Setesdalsheiene. Største kraftverk i Norge etter midlere årsproduksjon (4058 GWh) er Tonstad i Sirdal.

Verneområder

Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiene landskapsvernområde er landets nest største landskapsvernområde, og utgjør omtrent 3566 kvadratkilometer. Totalt består området av 17 større og mindre verneområder.

Samferdsel og turisme

Gjennom de østlige fjellområdene går «Bjørnevatnveien», som er riksvei 45 mellom Valle og Tokke. Denne veien er fra Brokke videreført vestover til Sirdal som Suleskardvegen (vinterstengt).

Setesdalsheiene er kjent som turområde, særlig de vestre delene. I nord er det mer berglendte fjell, mens det i sør er flatere terreng. Fjellområdet har mange merkede turstier, og det finnes flere turisthytter, de fleste er ubetjente/selvbetjente. Størst av de betjente hyttene er Hovden fjellstue i Bykle kommune.

Fjellet Sæbyggjenuten er et populært mål i Setesdalsheiene. Fjellet ligger på grensen mot Tokke kommune i Telemark. Terrenget opp til fjellet er bratt og utfordrende. Fra toppen er det godt utsyn mot Gaustatoppen i øst.

I elva Otra kan er det mulig å bedrive elverafting.

Historikk og kultur

Ut fra funn i Ryfylkeheiane antas det at området har hatt bosetning minst 9600 år tilbake i tid. I Setesdalsheiene finnes gårdstufter etter gammel bosetning, men det tyder ikke på at det har vært noen stor bosetning i området. Deler av Setesdalsheiene har i større grad vært mer benyttet som jaktterreng opp gjennom årene.

Tidligere holdt det også til driftekarer i Setesdalsheiene. Dette var fjellfolk som kjøpte ungkyr og kalver på Vestlandet, og lot dem beite og vokse på gress i fjellet, for så å selge dem som voksne dyr eller slakt langs Sørlandskysten eller på Østlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg