Målet i Ryfylke er et vestnorsk a-mål: infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på -a (å visa, ei visa).

I det meste av Ryfylke ender sterke og svake hunkjønnsord i bestemt form på -å (solå, viså), men Nord-Ryfylke har her endinga -o (solo, viso). Endinga -o finnes også på nordlige deler av Haugalandet. På Utsira og på deler av Karmøy kan man høre former med e-ending i bestemt form av de sterke hunkjønnsorda: kjeringje (kjerringa), tråppe (trappa), øyne (øya). Endinga i bestemt form flertall av intetkjønnsorda har som regel samme ending som  bestemt form hunkjønn entall, og det heter da adle huså/huso, adle dyrå/dyro og så videre.

Indre deler av av Ryfylke har beholdt -r-en både i presens av svake verb (kastar, kjøper) og i ubestemt form flertall av substantiv (kastar, hestar, bygder). Ytre og sørlige Ryfylke har r-bortfall i presens av de svake verba, men beholder r-en i substantiva. Det heter her mange hestar og bilar, men eg kjøpe og eg kasta. Midt gjennom Ryfylke (over Karmøy, nord for Bokn og kirkebygda i Nedstrand og Jelsa, sør for Erfjord) går grensa mellom nordlig p, t, k og sørlig b, d, g i ord som gap, mat, tak. Nord-Karmøy har former som bok – bokjå, Sør-Karmøy bog – bogjå.

Ryfylke har mange av de vestnorske særtrekkene i konsonantsystemet. det gjelder for eksempel overgangen rn til dn i ord som jædna (gjerne), kåd'n (korn), håd'n (horn) og så videre. Når vokalen -a står inne i slike ord, bli denne vokalen lang: eit ba:d'n (barn), eit ga:d'n (garn).

Lang l (ll) blir til dl i Ryfylke: bolle blir til bodle, kalla blir til kadla,  fjell blir fjed'l, alle blir adle, smell blir til smed'l. Andre eksempel: rulla blir rodla, troll blir tråd'l, trylla blir trådla, ull blir til ud'l, mellom blir i mydlå, gamal blir gamadle og så videre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.